Og vinteren vil ikke slippe taket ennå. Torsdag snødde det på Hedmarken. Det er ventet mer regn og snø på veg mot oss. I fjellet vil det komme mye snø i ettermiddag og i morgen. Skiføret til påske bør ikke være truet.

Vår værekspert Eiliv Sandberg har dukket ned i statistikker for å se hvordan vinteren har vært sammenlignet med før, og et naturlig spørsmål fra dem som har levd ei stund er vel: 

- Det var da kaldere før?

- Vintermånedene er desember, januar, februar og mars. Februar er vanligvis den kaldeste, men i år var januar litt kaldere. Når jeg spør folk hva de synes om vinteren i år, svarer omtrent alle at det har vært en flott vinter. Bare en mente at det hadde vært for lite snø i lavlandet. Det ble liksom ingen skikkelig vinter i år, sier Sandberg.

De fire vintermånedene fikk en gjennomsnittstemperatur på minus 2,4 grader, det er 1,4 grader mildere enn de siste ti årene, og mye mildere enn det normale på minus 6 grader.

- Så kan en spørre: Var det virkelig kaldere før? Det som vanligvis sitter i folks erindring er de ekstremt lave temperaturene en kan oppleve noen få dager i vintermånedene. Når dette skjer kan det være vanskelig å få start på bilen, vannet fryser, og en må fyre ekstra hardt for å holde varmen. 

Da var det kaldt, da

Det kaldeste dagen de siste årene var den 13.februar 2011 med -31,8 målt på Nes. På Midtstranda på Hamar målte en sannsynligvis enda kaldere.

- Jeg har laget en statistikk for dette med basis i temperaturer for Kise i Ringsaker. Vi behøver ikke å gå lenger tilbake enn til vinteren 2011 for å si at; da var det skikkelig kaldt da! For i perioden 12. til 14. februar ble det målt ekstrem kulde tre dager i strekk både på Nes og Hamar. Det kaldeste var 13. februar med -31,8 grader.

- Bare en gang tidligere har det vært kaldere på Hedmarken. På samme dato i 1966 ble det målt -39,2 grader på Nes. Det kaldeste vi fikk i år var skarve -16,9 grader den 24.februar. Vinteren var så lite kald i år at folk snakket om det. I det hele tatt har de laveste vintertemperaturene stadig blitt mindre kalde de senere år, men med noen år som unntak, sier væreksperten.

Et bedre bevis på at hele vintersesongen har blitt mindre kald får vi ved å se på gjennomsnittstemperaturen over en lang periode, det vil si 30 år eller mer. Da vil vi finne følgende svar: Vintermånedene desember – mars har blitt fire grader mildere regnet fra slutten av 1950-tallet og til i dag. Historisk sett er dette en svært stor endring mot det varmere på såpass kort tid.

Kortere vinter

- Det virker som vintrene er blitt kortere. Altså senere snø, og den blir borte tidligere enn før?

- Det er ingen tvil om at vintrene har blitt kortere når vi ser over en periode på 60 år. Det er vanlig å si at vi har en vinterdag når gjennomsnittstemperaturen over døgnet er null grader eller lavere. Vinterens lengde målt i antall døgn på Hedmarken for hvert tiår i perioden 1958-2017.

- Derfor kan vi med den offisielle klimastatistikken i ryggen si at: Vinteren på Hedmarken har jevnt over blitt tre uker kortere i løpet av de siste 60 årene. Typisk nå om dagen er at vi har hatt mer aprilvær i mars. Og slik sett har mange fått det de har ønsket seg, nemlig en kortere vinter på våre breddegrader. Og skal vi tro forskerne har vi oss sjøl å takke for at det har blitt slik. Men mars kan være en lunefull måned med bort i mot sommertemperatur en dag og kaldt regn eller snø noen dager senere, sier Sandberg.

Mer snø før 

Apropos snø: Ja, det var mye mer snø i gamle dager!

- Denne vinteren har jeg bare brukt snøfreseren min en gang. Det har da ikke vært noe ordentlig vinter i år, sa mannen. 

- Nei, snøen glimret stort sett med sitt fravær i lavereliggende strøk. Ikke ble det skikkelig hvit jul, og ved utgangen av mars var det vårlig overalt i lavlandet og bare snø igjen i kriker og kroker. Men vi skal ikke mer enn fire år tilbake før vi hadde skikkelig vinter også lavlandet. Den 31.mars 2013 var det fortsatt 35 cm snø i lavlandet på Hedmarken. For ikke å snakke om i 2009 da det var halvmeteren. Men kan vi tenke hvordan trafikken ville snegle seg fram i Hamar om vi skulle oppleve snøforholdene som var vinteren 1966? Den 31.mars dette året ble det målt 89 cm på Nes. Det er rekord! Det sier væreksperten.

Tørr vinter

Hele vinteren i år ble i det hele tatt svært tørr med bare 59 millimeter som er mindre enn halvparten av det som er normalt. Dette er den tørreste vinteren på 22 år. Særlig desember var svært tørr, ikke rart at det ble mangel på julesnø. Men i høyden er det ingen snømangel. Kontrastene gjentar seg. I 2014 var det ekstremt kontrastfylt. Da ble det kjørt våronn på Nes i slutten av mars, mens det var 1,7 meter snø på Sjusjøen bare en snau times kjøring unna.

- Og Mjøsisen da?

- Om vi kan si at Mjøsa la seg i år, så var det bare delvis is ca en måned regnet fra 15.februar. Og det er et gjennomgående trekk at de senere år er omtrent halvparten av årene uten is. Går vi tilbake til 1970- og 1980-tallet var det is åtte av 10 år, for ikke å snakke om tiåret 1950-1960 da det var is på Mjøsa hvert eneste år.

Nei, vinteren i lavlandet er ikke lenger hva den var for oss som har opplevd mange vintre før, sier Eiliv Sandberg.

 

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00