Julen er barnas høytid. Akkurat nå, mens du leser dette, er det tusenvis av barn som virrer rastløse rundt med store sommerfugler i magen og som gleder seg sånn til å finne ut hva som ligger under juletreet. Som ikke klarer å vente på at mammaen og pappaen skal bli ferdig å spise. Som har gledet seg til denne dagen i månedsvis.

Så finnes de barna som har andre ting å tenke på. Som kanskje har en mamma eller en pappa som er alvorlig syk. En mamma og en pappa som ikke er der lenger.

Kan man likevel få en fin jul, uten dem man er mest glad i?

Den 18. januar døde Dafina. Hun ble bare 39 år gammel. Den morgenen klokken 06.00 var familien hennes samlet der ved sengen på palliativ avdeling på Tømmerli i Brumunddal. Da Dafina trakk sitt siste åndedrett satt mannen hennes Ljubomir Ivanov der hos henne.

Det gjorde også de to små jentene Alexandra og Vesselina. Etter fire og et halvt år med kreft var det på tide for døtrene å si farvel til mammaen sin.

Tenner lys hver dag

«Hun var så pen. Spesielt før hun ble syk. Da var hun bare helt wow».

Alexandra lener seg fram i sofaen og gløtter ned på mobilen hvor hun har bilde av mammaen sin. Hun viser stolt fram bildet til HAs utsendte som sier seg enig.

I den samme sofaen sitter lillesøster Vesselina. Mellom dem sitter Ingrid Tveter fra Kreftforeningen og holder Vesselina i hånda, stryker henne lett over håret. Vi er samlet her i Kreftforeningens lokaler for å snakke om julen og om det å miste en av sine foreldre.

I år har 11.000 mennesker i Norge dødd av kreft og enda flere har fått sykdommen. Mange av dem er foreldre og flere av dem har små barn.

Dafina var en av dem.

Døtrene hennes er fortsatt såpass små at de nesten ikke kan huske livet før mammaen sommeren 2011 fikk konstatert hjernekreften som til slutt, fire og et halvt år senere, kostet henne livet. Men de husker så godt henne.

Hver eneste dag tenner de to jentene og pappaen et lys til minne om henne, og begge døtrene har bilder av henne på sine mobiler som de kan se på når savnet blir stort. De snakker om en mamma som var så snill og morsom. Som gjorde så «koselige» ting sammen med dem. Som alltid var optimistisk med tanke på sykdommen og som selv mens hun var på det dårligste, aldri sluttet å bry seg om barna sine. Aldri sluttet å spørre hvordan det gikk på skolen.

Den siste samtalen hadde de på starten av 2016, bare tre dager før Dafina døde:

«Går det bra med deg, mamma», spurte Alexandra.

«Ja, det går bra», svarte hun.

Så sovnet Dafina.

Treffpunkt

Sorg er en naturlig ting, men sorg er også noe som oppleves forskjellig. Folk reagerer på ulike måter når sorgen kommer. Dette gjelder også for barn som har sine måter å håndtere sorgen på.

Kreftforeningen i Hamar har en ordning som heter Treffpunkt. Dette er myntet nettopp på barn som opplever sorg, enten gjennom at foreldre eller søsken blir syke og dør. Det er ikke bare barn av kreftpasienter som er med her. I det siste er gruppen utvidet til å gjelde alle som har nære som har blitt alvorlig syke, eller alle som har foreldre som er døde. Om det er av kreft eller en bilulykke spiller ingen rolle.

Alexandra har vært med i Treffpunkt i fire år nå. Lillesøsteren har vært med i et knapt år, siden mammaen døde.

På Treffpunkt møter de andre barn i lignende situasjoner. Én kveld annenhver uke møtes disse barna for samtaler og aktiviteter.

– Jeg synes det er godt å gå på Treffpunkt. Der møter jeg andre barn som har opplevd det samme som jeg har, sier Alexandra, som ønsker å fortsette med Treffpunkt lenge.

Ingrid Tveter, som er Kreftforeningens ansvarlige for tiltaket, understreker at Treffpunkt ikke er en terapeutisk gruppe.

– Men mye av det vi gjør har terapeutisk effekt. Det er på barnas premisser og vi gjør det som faller seg mest naturlig for dem. Poenget er at barna får møte andre barn som er i en lignende situasjon. Så kan barna bestemme selv om de ønsker å prate om sykdommen eller om de ønsker å prate om andre ting, sier Tveter.

Gleder seg til jul

Det er ingen tvil om at Treffpunkt har gjort det enklere for Alexandra og Vesselina å gå videre med livene sine. Fortsatt er det selvfølgelig slik at de savner mammaen sin, men de tenker ikke like mye på det nå som før, og de blir ikke like lei seg når de tenker på det.

– Jeg var egentlig mer lei meg før hun døde, sier Alexandra.

– Hvorfor det?

– For da var jeg redd for hva som skulle skje.

– Gleder du deg til jul?

– Ja, masse.

– Hvordan blir det å feire jul uten mamma tror du?

– Jeg tror ikke det blir så veldig annerledes. Jeg kommer til å savne maten hennes og vi må nok hjelpe pappa litt med å pynte huset, sier hun, mens hun ler og ser på pappaen sin.

Han ler han også.

Framførte skolestil

Alexandra er åpen om mammaen sin og framstår som en usedvanlig reflektert 10-åring. Hun har forstått at det å snakke om det vanskelige kan være lurt. Hvilket råd vil så hun gi til et barn som opplever at mammaen eller pappaen blir alvorlig syk?

– Snakk med voksne eller en god venn, sier hun.

– Om hva?

– Om ting du er redd for skal skje. Om det du føler for å si.

Selv laget hun både en liten, men usedvanlig sterk film, samt en skolestil om mammaen sin for å uttrykke sine følelser (se filmen som ligger i høyremargen i denne artikkelen).

Skolestilen ble også en fin brekkstang for å vise sine følelser ovenfor sine medelever. Så tidligere i vår sto hun foran hele klassen sin på Mørkved skole og leste opp historien som hun kalte for «Den skumle og rare kreften». I historien forteller hun om da kreften ble oppdaget. Om da hun fikk være med å klippe bort håret til mammaen sin da hun begynte å miste håret som følge av behandlingen. Om hvor rar hun så ut uten hår. Om hvor vondt det var å se mamma være syk. Hun avslutter teksten sin på følgende måte:

«Nå er vi på Tømmerli bo- og aktivitetssenter. Og her sitter vi, mamma ligger og sover. Det er normalt for dem som har kreft. 18. januar 2016 døde mamma klokken 6 om morgenen. Det var veldig trist. Ja, ja. Her står jeg og leser livet mitt foran dere i rommet».

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.