Anne Bente Thoresen (61) kom til Prestrudsenteret på Hamar for ni år siden. Hun har vært inn og ut av psykiatrien, og bodde tidligere i en kommunal bolig i Østre gate. Etter flere korttidsopphold på Sanderud, konkluderte et psykisk helseteam og sykehuset med at hun ikke burde fortsette å bo i sin kommunale bolig, forteller hun og broren da HA møter dem.

Det ble skrevet flere bekymringsbrev til fastlege fra lillebror Dag Arne Thoresen, som til slutt avbrøt sin ferie i Hellas da hun på nytt skulle sendes hjem fra sykehuset til sin kommunale bolig i Østre gate. Hamar kommune skal da ha fremskaffet en trygdeleilighet på Prestrudsenteret som ble ledig da den skulle pusses opp. Den ble dog aldri pusset opp etter at hun flyttet inn, forteller de.

– I begynnelsen var det veldig bra her. Nå føler jeg de har glemt årsaken til at jeg kom hit, forteller Anne Bente. Hun har på grunn av ulike diagnoser et sterkt behov for omsorg.

Da hun kom til Prestrudsenteret hadde hun eget støttepersonell fra et psykisk helseteam med kontorer på senteret, som blant annet hadde hovedansvar for Anne Bente, forteller de. Etter år med omorganiseringer ble teamet flyttet, og nå er det hjemmesykepleien, som også betjener andre brukere i Hamar, som tar seg av henne. Med et lite sosialt nettverk får hun sjelden besøk, og hun savner sosialisering med personalet. Hun og broren mener hjemmesykepleien verken har tilstrekkelig tid eller kompetanse til å dekke behovene hun har for et verdig liv.

Reagerer på vedtak

Dag Arne forteller om flere uanmeldte besøk, hvor han på et tidspunkt skal ha funnet søsteren sittende naken på toalettet, med døra til leiligheten på vidt gap. Ved en annen anledning skal hun ha blitt sittende på do i over to timer på natta før hun fikk hjelp, etter både å ha ringt nattvakt og benyttet seg av trygghetsalarmen.

Anne Bente har lymfødem i beina og bruker rullator. Hun har derfor vansker med å rengjøre leiligheten selv, og leier inn privat rengjøringshjelp en gang i uken. Hver 14. dag kommer renholdspersonell fra Prestrudsenteret, men boligen blir raskt skitten igjen, forteller de. Anne Bente reagerer også på et vedtak som skal slå fast at hjemmesykepleien ikke skal hjelpe henne med å kle på seg trusen. Da hun er avhengig av å holde seg stående med rullatoren, er dette problematisk å gjøre på egen hånd.

- Uverdig

Også ansatte skal ifølge de to ha uttrykt frustrasjon over Anne Bentes situasjon. Etter et besøk for noen uker siden og en SMS fra søsteren, som en ansatt hadde hjulpet henne med å skrive, var grensen nådd, ifølge Dag Arne.

– Det er så uverdig som det går an å få det, slik skal det ikke være på et kommunalt senter, sier han. Som eneste nære familiemedlem, har han brukt mye tid og energi på å hjelpe sin søster. Han forteller om samtaler med både ledelsen på Prestrudsenteret, kommunen sentralt og politikere, inkludert tidligere ordfører Morten Aspeli, uten hell.

- Bositasjonen begynner å minne om slik den var i Østre gate, sier Anne Bente.

- Det er som om hun er tilbake til start, sier broren.

- Timeglass som renner

Dag Arne er bekymret for søsterens situasjon.

– Det er vondt å se at en som står en så nær ikke får leve på en verdig måte med de små gledene hun har her i livet. Det er et timeglass som renner sakte, men sikkert ut, forteller han.

– Hun har ingen familie i Hamar, det er enten meg eller ingen, og jeg bor i Oslo. Hjelpebehovet hun hadde da hun kom hit er helt glemt etter flere omorganiseringer. Det er ikke dem som jobber i sykepleien det er noe galt med, de gjør så godt de kan. Det er jo merkelig at hjemmepleien skal ta seg av brukere som bor inne på en kommunal institusjon. Da blir effektivisering og kostnadsreduksjoner viktigere enn hvilke behov brukerne har, sier Dag Arne oppgitt.

- Dette er en skam og jeg har stupetårnet i Hamar i tankene, sier han.

Anne Bente Thoresen ønsker å fortsette å bo på Prestrudsenteret så lenge hun har mulighet. De to håper nå på en løsning.

- God dialog er best

En god dialog mellom begge parter fører gjerne til de beste løsninger, sier Vigdis Galaaen, helse- og omsorgssjef i Hamar kommune.

– Psykiske helsetjenester er en helsetjeneste som gis i det enkelte hjem og på andre arenaer der det er nødvendig. Hjemmetjenester tilbyr en bred kompetanse innen et bredt fagfelt, både innenfor psykiatri, demens, rus og pleie av alvorlig sykdom, sier hun.

Hun presiserer at et psykisk helseteam som tidligere hadde kontorer blant annet på Prestrudsenteret er flyttet til Ankerskogen, men at det er samme helseteam som yter tjenestene.

– Er man ikke fornøyd med tilbudet som er gitt, må man ta kontakt med dem som yter tjenesten og framsette en klage som da vurderes, og som kan ankes til Fylkesmannen. Det aller beste er en god dialog mellom tjenestemottaker og de som yter tjenestene, da finner man gjerne de beste løsninger, sier hun. 

Hamar kommune kan ikke kommentere enkeltsaker.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00