Om begrepet «polarisert» kan brukes om én konflikt, må det være Midtøsten-konflikten. Meningene er sterke og retorikken sylskarp fra både israelske og palestinske støttespillere.

Da Stian Fossum Larsen gjennom Kirkens verdensråds ledsagerprosjekt (EAPPI) i vår dro til Vestbredden for å dokumentere menneskerettighetsbrudd, forsøkte han å ha et mest mulig åpent og upartisk sinn.

– Jeg syntes ærlig talt det var vanskelig å vite hva jeg skulle tenke om situasjonen. Jeg reiste dit for å lære mer, forteller han.

Som ledsager ble Larsens hovedoppgave å beskytte palestinere mot ulovlige israelske bosettere og soldater – ganske enkelt ved å være til stede og ta bilder.

– Da jeg kom dit i februar og snakket med palestinere, fikk jeg høre mange absurde historier om hva israelere hadde gjort. Jeg tenkte at palestinere hadde lett for å overdrive, og at historiene måtte være overdrevne, sier han.

På turer med alt fra sauegjetere til skolebarn forbi tungt bevoktede bosettinger og gjennom checkpointer med væpnede soldater, dannet han seg et eget bilde av situasjonen.

– Etter det tre måneder lange oppholdet tvilte jeg ikke lenger på historiene palestinerne fortalte meg. Da hadde jeg sett det absurde og urettferdige med mine egne øyne. Da var det vanskelig å holde seg upartisk, sier han.

På HA-bloggen «Stian i Palestina» delte han mange av disse opplevelsene med verden.

Ble vitne til urettferdighet

Den kanskje aller mest absurde situasjonen fant sted i landsbyen Carmel sør på Vestbredden. Der ble Larsen vitne til at israelske soldater okkuperte et palestinsk basseng for at badeglade bosettere skulle få seg en svømmetur.

– De kom med pansrede kjøretøy, var tungt bevæpnede, plasserte skarpskyttere på palestinske hustak rundt bassengområdet og sendte opp droner for å overvåke. Så hoppet en gruppe israelere ut i bassenget, skildrer Larsen og fortsetter:

– Da kjente jeg at jeg ble skikkelig forbanna.

Han foreviget situasjonen ved å ta bildet over.

En annen dag ledsaget Larsen en palestinsk sauegjeter da en bosetter kom springende til. Israeleren mente at gjeteren og hans 30 sauer oppholdt seg for tett inntil de israelske boligene.

– Han hadde kamera og et våpen i baklomma og ringte venner i militæret. Plutselig var fire-fem pansrede kjøretøy, en politibil og flere soldater der på grunn av én gjeter og 30 sauer. Gjeteren ble anholdt og fikk en bot på 1.200 kroner, forteller Larsen.

Så flere nyanser

Ottestad-mannen, som hadde vært i Palestina én gang tidligere i forbindelse med en masteroppgave, er likevel opptatt av å uttrykke at konflikten ikke er så svart-hvit som mange hevder.

– Det er en del hat mellom palestinerne og israelerne, men det er nok fordi ytterpunktene møtes. Der jeg bodde, møtte palestinerne bare radikale bosettere som ville utvide Israel og mente at Gud hadde gitt dem rett til det, forteller han.

– Jeg har også truffet utrolig mange bra israelere. En vanlig palestiner ønsker seg en fredelig løsning – akkurat som en vanlig israeler gjør. Jeg møtte flere vennlige israelske soldater og til og med israelske aktivister som kjempet palestinernes sak i de bosatte områdene, forklarer den verdensvante statsviteren.

Vanskelig for palestinerne

Selv om pulsen steg et par ganger, følte Larsen seg aldri ordentlig truet på Vestbredden. Han forteller at det ikke er vold som preger palestinernes hverdag sterkest der han oppholdt seg.

– Det er ikke en krigssone, men en okkupasjon. Det som overrasket meg, var hvor byråkratisert okkupasjonen var. Det virket som okkupanten ville gjøre det vanskeligst mulig å være palestiner, forteller han, før han utdyper.

– Palestinerne måtte gjennom checkpointer, og de fikk bare bruke utvalgte veier. Hvis palestinere bygget egne veier, kom israelere og skrapte bort asfalten. Hjem ble til stadighet revet, og jeg møtte familier som hadde fått huset sitt jevnet med jorden fem-seks ganger. Mediene forteller om kniv- og rakettangrep, men denne delen av okkupasjonen bør også komme fram i lyset, sier han.

FN NESTE

Noe av det siste Larsen gjorde i Palestina, var å sende en søknad til FN om en utlyst praktikantstilling i Brussel.

Noe av det første han gjorde hjemme i Norge, var å motta en innkalling til telefonintervju.

Intervjuet gikk som smurt, og om en uke flytter han til den belgiske hovedstaden.

– Det blir et annerledes halvår med kommunikasjonsarbeid for FN. Men det blir et nytt lite utenlandseventyr, og det ser jeg fram til, avslutter han.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00