Tirsdag 23. mai ble det arrangert debatt med tema «Er Hamar en god by vokse opp i?»

I innledningen ble det vist frem en del statistikk av både politi og SLT koordinator i Hamar om hvordan det er å vokse opp på Hamar. Det ble også referert til at Hamar har mye organisert aktivitet, noe som er bra for barn og unge. I slike debatter går diskusjon fort over på rus og kriminalitet, men andre faktorer av betydning blir fort oversett.

SLT koordinator refererte til oppvekstprofilene 2023 til FHI for å fortelle om hvordan Hamar skårer i forhold til det nasjonale gjennomsnittet.

Hamar gjør det relativt bra bortsett fra to indikatorer: «Barn i familier som lever med vedvarende fattigdom» og «barn i familier som mottar sosialhjelp». Hele 13% av alle barn på Hamar lever i vedvarende fattigdom. Dette tilsvarer 672 barn eller to hele ungdomskoler!

Hamar har ikke importert fattigdom fra utlandet, men den er skapt den gjennom politiske beslutninger og manglende tiltak for å utjevne forskjellene.

Bulent Dogani, 5. Kandidat for Hamar SV, Hamar

Da Einar Busterud ble konfrontert hva kommunen gjør med dette, så sa han følgende:

«Fattigdom er et importproblem», og uttrykte at grunnen til at vi har barn som vokser i vedvarende fattigdom er fordi vi er et inkluderende samfunn og tar imot så mange flykninger som mottar sosialhjelp. Dette en veldig forenklet måte å fraskrive seg ansvar på, og her trenger Einar litt hjelp med tolkning av statistikk.

Det er slik at de samme oppvekstprofilene viser at Hamar har lavere andel innvandrere enn resten av Norge. Hvordan kan vi ha færre innvandrere sammenlignet med gjennomsnittet nasjonalt, men høyere tall på barnefattigdom og si at dette skyldes innvandring?

Dette er litt vanskelig å forstå. Flytter alle fattige barnefamilier til Hamar? Neppe!

Flertallet av innvandrere på Hamar utgjør en kombinasjon av arbeidsinnvandrere, studenter, ektefeller og andre grupper som er relativt godt integrert og i arbeid. Flyktningene er en liten del av denne kategorien.

Ved å gå litt dypere inn i statistikken til IMDi og SSB, så ser kommer det frem at innvandrere tjener 26,7% under medianinntekten på Hamar. Dette kan skyldes flere faktorer; som at de ikke får kvalifiserte jobber, ikke jobber mer en 70% eller at de ikke tør å forhandle om lønn.

Hvor mange innvandrere har en kontorjobb i kommunen? Eller hvor mange av dem var faktisk representert under debatten?

Hamar har ikke importert fattigdom fra utlandet, men den er skapt den gjennom politiske beslutninger og manglende tiltak for å utjevne forskjellene. Vedvarende fattigdom er en økende trend, uavhengig av etnisitet og vi kan ikke fraskrive det ansvaret.

Når det gjelder flyktninger, skal vi selvfølgelig ta imot de, og det er faktisk slikt at kommunen mottar betydelig statlig tilskudd for å bosette og integrere flyktninger.

Disse bør brukes på ulike kommunale tiltak i samarbeid med næringsliv og frivillighet slik at flyktningene kan etablere varig tilknytning til arbeidslivet og byen.

Utfordringen er at pengene ikke er øremerket og dermed blir brukt til helt andre formål! Det Einar, er en politisk prioritering!