Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I et debattinnlegg i HA 19.01.23 advarer Yngve Holth, næringspolitisk sjef i Glommen Mjøsen mot jakten på de enkle løsningene for å løse klima og naturkrisen.
Han peker på at viktigheten av bærekraftig bruk og ikke bare strengt vern siden verden kommer til å ha stort behov for bærekraftige råvarer som skogen vår kan produsere.
Holth viser til at skogen vår har hatt stor økning i volum de siste hundre årene og at skogbruket generelt er svært fokusert på klima og miljø. Dessuten er det ikke sant at det står så dårlig til med skogene våre!
La oss begynne med å se på den påstanden. I dag er nærmere 600 arter kritisk truet og over 1.300 sårbare eller nær truet, som konsekvens av moderne skogbruk og andre arealbruksendringer.
Skogen er hjemmet til mange tusen arter av sopp, planter og dyr. Nær halvparten av de truede artene i Norge lever i skog og påvirkes av skogbruket.
Selvfølgelig skal vi fortsette å bruke fornybare ressurser i skogen, men vi kan ikke gjøre det slik skogindustrien har gjort det fram til i dag.
Helge Kirkhus, Naturvernforbundet i Innlandet, Brøttum
Flatehogst som er dagens foretrukne produksjonsmetode påvirker nesten 85% av disse artene negativt og medfører at mange arter står på kanten av stupet.
Plantasjeskogen som vokser opp etter flatehogst gir ikke livsmuligheter for de fleste av disse artene. Når det gjelder klima er karbonet i de nordlige skogene hovedsakeligbundet i sopp og mikroorganismer i jorda, og ikke i trærne. Skogbunnen forstyrres drastisk ved flatehogst, og slipper ut mye karbon.
Det forverres ved markberedning og grøfting, særlig grøfting av myr. Små trær som vokser tar opp karbon raskt, men fordi de er små, binder de mye mindre karbon enn store trær.
Gamle, stor trær binder ikke bare mye karbon, de fortsetter også å ta opp karbon fra atmosfæren, og når de dør, inngår mye av karbonet i lokale kretsløp.
Skogbruket har et negativt klimaavtrykk – ofte kalt «klimagjeld» – som ikke kan «nedbetales» i det tidsrommet klimakrisen må løses.
Stort volum på skogen er altså ikke ensbetydende med kvalitet og godt livsmiljø.
Er dette en realitet som Holth i Glommen Mjøsen er bevisst på når han kan påstå at det står bra til med Norges skoger?
Klimakrise, naturkrise og jakten på de enkle løsningene
For selv om mange som har et økonomisk avhengighetsforhold til skogen ønsker å tone ned dramatikken så vet vi at vi har en naturkrise, hvor biologisk diversitet aldri har hatt større utfordringer.
Yngve Holth peker videre på det økende behovet for råstoffer fra skogen og at bærekraftig bruk bør inngå i målet om 30% vern som det nylig ble enighet om i Montreal.
Selvfølgelig skal vi fortsette å bruke fornybare ressurser i skogen, men vi kan ikke gjøre det slik skogindustrien har gjort det fram til i dag.
Og selv om Holth advarer mot enkle løsninger, må vi faktisk ta grep raskt, ellers har vi definitivt ingen bærekraftig skog i framtiden som vi kan hente råvarer fra.
For selv om forskning har advart mot situasjonen i en årrekke ser strategien hos skogindustrien dessverre litt for ofte ut til å være å heve røsten og framheve hvor bra alt står til.
Vi kunne ønsket oss en framoverlent proaktiv bransje som faktisk vedgikk utfordringene vi står overfor, og aktivt jobbet med å finne løsninger.
Videre sier Holth: ‘’Den eneste løsningen man ser for seg er å sette alt in på å endre skogene slik at vi kommer nærmere en tilstand som ligner på urørt skog’’.
At Holth og Glommen Mjøsen ønsker å tegne et svart/hvitt bilde er dessverre betegnende for situasjonen.
Det finnes faktisk kompromisser mellom flatehogst og full fredning. Andre hogstformer er fullt mulig og har vist seg økonomisk drivverdig flere steder i Norge og i andre land.
Skogindustrien har vært flinke på å markedsføre seg selv som løsningen på klimakrisen, ved å promotere mer hogst, mer planting og gjødsling for opptak av CO2, markberedning osv.
Og når Holth går så langt som å si at det ikke er ansvarlig å importere trevirke fra andre land så er det viktig å minne om at Norge er langt fra et foregangsland når det gjelder bærekraftig skogsdrift.
Land som Tyskland, Østerrike og Sveits har helt eller delvis forbudt flatehogst og flere svenske byggevarer kjeder ønsker nå å tilby trevirke som er tatt ut ved plukkhogst.
EU har pekt på at dagens industriskogbruk slik det hovedsakelig gjøres i Norge er langt fra bærekraftig og bør forbys både av hensyn til klima og biologisk mangfold.
Glommen Mjøsen og skogindustrien har muligheten til å ta ansvaret med å lede bransjen i en retning som er bærekraftig slik at vi med god samvittighet kan bruke de fornybare ressursene skogen gir også i framtiden.
Og selv om løsningene ofte ikke er enkle, så er det uansett problemer vi må ta tak i raskt, ikke minst for kommende generasjoner.
Og så får Glommen Mjøsen og resten av skogindustrien finne ut om de faktisk vil være en del av løsningen eller sitte på gjerdet og grønnnvaske situasjonen mens de klamrer seg til produksjonsmetoder som er en trussel mot klima og biologisk diversitet.