Mjøsa

Vet ikke helt hva som skjer,

men Mjøsa opptar meg mer og mer!

Den er min egen kilde til kraft og energi

Ruvende og vakker, selv mot den kalde vintertid.

Jeg vandre der, langt Mjøsas strand,

så ofte som jeg kan.

Nyter dette lyset - og denne sjøutsikt.

Det overøser sjela med eventyr og dikt.

Den ligger der så innbydende, lokkende og stor

og maner frem de underligste tanker og ord.

Jeg lukker mine øyne en liten, stakket stund

og prøver følge med på bølgens rytmer, - helt til bunn.

Jeg føler dypet fengsler!

Rare, såre lengsler!

Kun fantasien bremser

på tingene jeg senser. ----

Gjemte hemmeligheter på både godt og vondt.

Overflaten lukkes over alt som ble for tungt.

Gjemmer de som valgte sin våte, mørke grav,

som ikke lenger orket livets harde krav.

De som ikke klarte å mestre egen sorg.

De som hadde skjønt at livet er på borg. ---

De favnes mykt og vugges

fra morgen og til kveld. --

I krusningen jeg hører et sakte, stilt farvel! --

I Mjøsas dype favn

glemmes det som var engang