Som et forholdsvis «blodferskt» medlem av det som Høyre`s fylkesordførerkandidat, Hanne Alstrup Velure, betegner som et mulig sykdomstegn for demokratiet, måtte jeg ta til pennen.

Det er ikke så rart at de såkalt etablerte og store nasjonale partiene ønsker å problematisere og devaluere betydningen av lokale lister.

De ser kanskje nå at den rigide og ideologiske politikken de fører seg imellom på Løvebakken, blir som urent trav for mange av velgerne ute i distriktene i det ganske land.

Det hun kaller en utfordring for det politiske systemet, er kanskje nettopp det. Men er det bygde- og aksjonslister rundt i kommunene sin skyld? Eller kan det være at oppblomstringen er et tegn på at systemet de selv forpakter har blitt problemet?

- Sammenhengen mellom lokalpolitikken og stortingspolitikken forvitrer, og kan på sikt bidra til polarisering mellom lokale og sentrale beslutningstagere? Har det slått Hanne Alstrup Velure, at det er en grunn til at det kalles for et lokaldemokrati?

Unnskyld, men det har vi faktisk prøvd, og det fungerer ikke. 

Remo Andre Martinsen, stolt listekandidat By og Bygdelista, Hamar

Svaret gir hun etter min mening selv, når hun påpeker - De fleste av oss er medlemmer i det partiet vi er minst uenige med. Vi opplever alle fra tid til annen å være dypt uenig med det flertallet i vårt eget parti mener.

Velure sier videre, at når eget parti i regjering må levere på vedtatte partiprogrammer og vidtrekkende lovnader i en virkelighet som ikke lenger stemmer med terrenget, da blir de sinte og skuffet.

Akkurat! De blir sinte og skuffet, men de er allikevel villige til å tre sentrale vedtak som kanskje ikke passer like godt i Vågå som innenfor Ring 3 i hovedstaden, ned over hodet på sine lokale velgere.

Det er jo nettopp derfor de lokale listene og det som omtales som aksjonslister er viktige både for demokratiet og ikke minst politikken.

Når sentrale beslutninger ikke er til det beste for innbyggerne, så må noen ta kampen. Jeg våger også påstanden om at de lokale listene i vårt distrikt har vært og bare vil bli enda viktigere i årene som kommer.

Les også

Bygdelister – et sykdomstegn for demokratiet?

Hvorfor? I min verden av den enkle grunn at mange av de store og nasjonale partiene har blitt det vi i gamle dager kalt for «døvhørt».

De hører ikke lenger på folket, og er mer opptatt av posisjoner og hestehandler inne på Stortinget enn hva vedtaket vil bety for de som skal bo i og med det.

Utbygging av infrastruktur, sykehus, kraftutbygging og andre store og kostnadskrevende prosjekter blir alt for ofte brukt som midler i forhandlinger mellom partier, heller enn tanken om kost nytte og til det beste for innbyggerne.

Koalisjoner er heller ikke nødvendigvis et onde, men heller en styrke for et demokrati. Gir det lite forutsigbarhet for velgerne, eller betyr det faktisk at flere når frem med sine synspunkter?

Jeg oppfordrer videre Hanne Alstrup Velure til å lese partiprogrammene til de lokale listene, før hun konkluderer med at de ikke har verken en retning eller ideologisk grunnsyn.

Helt til slutt, så kom den røde kluten som fikk meg til tastaturet.

At vi som velgere ved neste valg må få inn politikere lokalt som vi vet hvor vi har, og som ikke minst vet hvor og til hvem man skal henvende seg for å kunne påvirke sentralt.

Unnskyld, men det har vi faktisk prøvd, og det fungerer ikke.

Hvis det mot formodning er slik, at ikke ledelsen i et lokaldemokrati kan bli hørt eller få «audiens» inne på Løvebakken hvis man ikke tilhører riktig parti, men har folket i ryggen, da snakker vi virkelig om et sykdomstegn for demokratiet.