Det var fantastisk å oppleve sju helt forskjellige (kammer) musikere, som spilte et meget allsidig og sammensatt program, og som klarte å lage en unik og likevel enhetlig opplevelse.

blandet inn jazz

Med tittel «Vocalise» ble det en aften med musikk som, ifølge Wolfgang Plagge, kunne omskrives slikt: – det kan synges, uten at man mister en døyt!

Selve «Vocalise» var selvsagt med; en sang av Rachmaninov, opprinnelig skrevet for vokal uten ord, utført av Kornstad på saksofon, med Zhang som akkompagnerte på klaver. Dermed ble det en flott jazzaktig versjon av det kjente verket, med nydelige smørmyke toner som ga verket et helt nytt preg.

Kornstad overrasket likeså med Strauss’ «Morgen», med vekselvis sang og fantastisk improvisert saksofonspill, i samspill med Chen på fiolin og Walstad på harpe. En unik kombinasjon, som utløste noen beundrende «wow»-rop hos publikumet.

sonater fra barokken

Konserten startet rolig og nydelig, med Corellis «Sonate a quattro, D-dur», med en særdeles livlig «allegro», og en følsom «Grave». spilt av Plagge, Antonsen og Chen.

Chen og Zhang var et magisk duo, som leverte en sprek versjon av Mozarts «Sonate i e-moll», med en første sats som var både bestemt og elegant. Det sangbare kom særlig fram igjen i andre satsen, med en tolkning hvor Chen på mesterlig vis fikk fram de utsøkte melodilinjene.

energisk og tidløst

Etter pausen kom de virkelig store overraskelsene. Kjos Sørensen på marimba og Walstad på harpe ga seg i kast med «Chanson de la nuit», som til tider så ut som en leken dans, særlig da Kjos Sørensen satt seg ned ved siden av harpen og brukte den som slaginstrument.

En mer energisk perkusjonist skal en lete lenge etter, og han imponerte virkelig med en feilfri utførelse av «Rebonds» av Jannis Xenakis, et meget utfordrende stykke.

Som avslutning spilte Plagge, Antonsen og Kjos Sørensen «Prism», skrevet av Plagge for trioen. Det var tredje gangen de framførte verket, som er basert på fragmenter av gammel middelaldermusikk, funnet ved Hamardomen. Et meget spesielt stykke, som avsluttes med improvisasjon. Det hele ga en tidløs følelse, som ble bekreftet av den tiltakende roen mot avslutningen.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00