Jeg hadde akkurat satt meg ned på en benk utenfor jernbanestasjonen på Hamar. Toget skulle komme om ti minutter, og jeg tenkte fornøyd at det var akkurat nok tid til å dra opp telefonen, sette inn ørepluggene og lete etter et godt lydspor til togturen hjem.

Det gikk ikke mer enn et par minutter før han kom og satte seg. En grovbygd kar med knall oransje refleksvest. Han fant en sigarett i lomma si og tente den, sannsynligvis lykkelig uvitende om forbudet om røyking på alle NSBs stasjoner. Jeg er ikke den mest konfronterende typen på privaten, så jeg nøyde meg med å sende ham et par mugne blikk.

Plutselig kjente jeg en finger prikke forsiktig borti skulderen min. «Sorry, Lillestrøm?» refleksvesten så på meg, mens han pekte mot skinnegangen. Vel vitende om at førstkommende tog ikke skulle til Lillestrøm, men Lillehammer, forsøkte jeg å forklare så godt jeg kunne at mannen ikke måtte finne på å gå om bord i dette toget.

– LILLESTRØM, sa jeg, og pekte ivrig sørover. – LILLEHAMMER, utbrøt jeg og veivet med begge armer mot nord. Refleksvesten kikket forvirret på meg, før han spurte på ny. – Lillestrøm? – Ja, but don’t go on this train, svarte jeg og krysset hendene foran meg så avkreftende jeg bare kunne. Refleksvesten nikket, og takket, og ga meg inntrykk av at han forsto. Med sneipen i munnviken krysset han armene og satte seg i ventepositur.

Like etter kom toget nordover. Før jeg gikk om bord, så jeg i øyekroken en oransje refleksvest. – Lillestrøm? Spurte han ei dame som skulle til å gå om bord i toget. I ettertid ser jeg at jeg kanskje var litt i overkant ivrig i kroppsspråket. Han ble nok litt skremt.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00