«Spell!» beordrer Lars Erik Holter. Fylkesmann Sigbjørn Johnsen reiser seg fra Kongepodiet, kaster jakka og går på scenen som en av de fire Snekkersvekara. De har med seg ei flaske med noe blankt i, som skal ligne hembrent. Mjøsmusikk spiller. Kara synger. Folk humrer når Johnsen avslutter versene med «Itte je».

Både kong Harald og dronning Sonja smiler. Det er mulig de synes det er artig. Eller litt rart. I hvert fall aparte. Men de smiler.

BØLLER

Slik var et av innslagene under kongebesøket på Tingnes søndag. Og det virket som om mange satte pris på det – inkludert konge og dronning.

Det er likevel en pussighet ved dette at når vi skal vise noe av det artigste og mest karakteristiske vi har, skal vi vise fram de verste bøllene hedmarkslitteraturen har å by på. For Snekkersvekara er rendyrkede bøller. Når de går på fest, er de ute for å slåss. Og gjerne alle fire mot en.

Den slags har de drevet med helt siden Alf Prøysen utga romanen «Trost i taklampa» i 1950. Men ennå var ikke de fire brødrene Snekkersveen annet enn bipersoner. Det var først med musikalversjonen i 1963 at de fikk en mer sentral rolle, og det var da de fikk sangen sin. Siden er det først og fremst denne som har holdt liv i Snekkesvekara. Og det er den som også har gjort dem til noen moroklumper, om enn av det ufyselige slaget. For de fire karene er bygdas verstinger. Ingen drikker og slåss som dem. Og likevel har det gjennom årene vært de som mer enn de fleste i stykket har skapt humring blant publikum, fordi sangen er så godt laget. Og det er fortsatt denne tidlige musikalversjonen som videreføres hver gang Snekkersvekara skal dras ut på en scene, enten det sitter kongelige på tilskuerplass eller ikke.

skapte reaksjoner

Nå fins det også alternative varianter. Som da Morten Joachims «Trost i taklampa»-versjon ble satt opp på Prøysenfestivalen i 2014, og han gjorde mye ganske annerledes. Her var Eva, søstera til Snekkersvekara, blitt en langt handlekraftig skikkelse, og nærmest er sjefen over brødrene sine, som på sin side ble oppfattet av mange som en homse-parodi. Det var en oppsetting som blant andre Elin Prøysen reagerte mot, og ikke ville ha noe mer av.

Men det var også en vri som viste at det fortsatt går an å gjøre noe nytt med disse snus-slikkende kara, etter lang og tro tjeneste. For det må sies at de er blitt rimelig fastlåst i rollene de gjerne er blitt tildelt de siste 50 årene. Kanskje er det til og med på tide ikke bare å sende Snekkersvekara på ferie, men rett og slett pensjonere dem?

På mobiltomta

Dessuten er det ikke så veldig stas å stadig bli minnet om vår egen historie av fyll og hembrent, slåssing og bølling hver gang vi skal presentere noe ekte hedmarkensk. Og om en løsriver Snekkersvekara fra den litterære teksten og sangen i musikalen, og i stedet tenker hva de kunne ha utviklet seg til noen år senere, så åpnes det for ganske mørke perspektiver. Kanskje ville Snekkersvekara i en oppdatert versjon ha blitt gjenfunnet på Mobiltomta i Brumunddal i 70- og 80-årene. Og det kan godt hende de ville rånet rundt som galninger i bilene sine. I så måte kunne en nok funnet hyggeligere representanter for oss selv.

Setter seg fast

I Hamar Arbeiderblads fotoarkiv er det ikke rent få bilder av teateroppsettinger med Snekkersvekara i sentrale roller. Både lokale amatørgrupper og barneteatergrupper har tydeligvis latt seg sjarmere av usjarmerende karer. For sangen deres har alltid vært garantert lattersuksess.

Men begynner ikke latteren å sette seg fast i halsen? Spørsmålet er om ikke Snekkersvekaras epoke i den mest klassiske versjonen egentlig er over.

Selv om til og med de kongelige smiler.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.