• TREKKPLASTER: Det lekne samspillet mellom natur og arkitektur har gjort de turistvegene til et av Norges viktigste trekkplastre, som her ved Gudbrandsjuvet
  • NY FOSS: Ørnesvingen ved Geiranger har fått et ekstra fossefall.

Lovprisningene lar ikke vente på seg. Den japanske busslasten går i fullstendig spinn, og snubler rundt mellom svartkledde motorsykkelturister som myldrer ned gangstiene, forbi de blinkende vannbassengene og ut på de rustrøde utsiktsplattformene. Her har du 200 meter løs luft mellom deg og de elleve krappe hårnålssvingene ned mot den sprenggrønne Isterdalen, som siden 1936 har fascinert tilreisende fra alle verdenskanter.

Også vegen har fått en oppgradering de siste årene. En nødvendighet, med opp mot 700.000 besøkende i året. Men fortsatt må eventuelle kjørenerver kunne takle en turistbuss eller ti på tvers uten å risikere verken liv eller bilspeil.

Nasjonal turistveg Trollstigen-Geiranger ble offisielt åpnet i 2012, og Trollstigplatået er et av de viktigste signalbyggene i det nasjonale turistvegprosjektet.

Det har siden den gang rukket å rive med seg en rekke prestisjefylte designpriser, blant annet Architizer A+Awards 2013. I tillegg har det vært fyldig dekning av anlegget i en rekke viktige internasjonale medier.

- Når vi bygger ut, er det ikke bare visuell opprustning, men også en også en opprustning av trafikale forhold og sikkerhet, sier Per Ritzler, som er talsmann for turistvegprosjektet i Statens vegvesen.

Det er ikke vanskelig å se hvor-for.

- Bruken av arkitektur har en praktisk hensikt, men skal også gi en ytterligere dimensjon av naturopplevelsen. Formen er utradisjonell, dristig og plukker opp landkapslinjene. Dette samspillet mellom landskap og arkitektur oppleves som nytt og spennende, sier Ritzler.

For byggeprosjektene langs vegene skal representere det fremste av samtidsarkitektur, ikke etterligninger eller nostalgi.

Er været dårlig, eller hustrig, kan du søke tilflukt i det som kanskje er Norges mest spektakulære kafé, oppe på platået. Den har arkitektkontoret Reiulf Ramstad Arkitekter nøye utformet i harmoni med fjellformasjonene i området. Selv dassen har utsiktsrammer du kan bli nasjonalromantisk i blikket av. Men trollene titter fortsatt kitschy tradisjonstro ut fra de arkitektdesignede suvenirbutikk-gluggene.

Café med en vanvittig utsikt og herlig ute-inne-følelse har også Gudbrandsjuvet, som dukker opp etter en rask kjøretur over fjellet, ned mot jordbærdalen Valldal. Her kan du sitte i luftige, spisse vinduskroker ved fossen og det djupe juvet, der elven Valldøla bruser i digre jettegryter 25 meter under oss.

Navnet skal stamme fra den gang en kar ved navn Gudmund stakk av med en brud. For å komme unna lensmannen, måtte de hoppe over det djupe juvet.

Like ved ligger Norges kanskje mest unike overnattingssted, Juvet landskapshotell. Det lille, store hotellet, som består av ni frittliggende romenheter integrert i naturen, er kanskje det hotellet som har fått mest internasjonal oppmerksomhet i Norge.

- Arkitekten hadde en idé om å skape «verdens største hotellrom». Gjestene skal føle at alt som er utenfor rommet hører med til værelset, sier daglig leder Knut Slinning.

Rommene er som diskrete, mørke bokser, skapt for kontemplasjon, med golv-tiltak-vinduer som sørger for at naturen, bjørkegreinene og fjellene nærmest flommer inn i rommet. Den enkle, rene utformingen gir assosiasjoner til japansk estetikk, der den organiske og uperfekte naturen rammes inn av stramme, menneskeskapte linjer.

Tremodulene hviler på søyler i terrenget, så de ikke berører naturen mer enn høyst nødvendig

- Tanken bak det mørke og «dystre», skulpturelle interiøret er hentet fra ideen om at du befinner deg i et slags beskyttende kamerahus, mens du skal konsentrer deg fullt og helt om «linsen» og lyset, fortsetter Slinning.

Hotellet ble til i samarbeid med lokale krefter, Nasjonale Turistveger og arkitektkontoret Jensen og Skodvin, som også står bak arkitekturen ved Gudbrandsjuvet.

- Vi har mange gjester som kommer halve kloden rundt bare for å bo her, det er deres destinasjon. Mange har lest om det i et eller annet magasin. Enkelte har ikke engang hørt om Geiranger og Trollstigen før de kommer hit, forteller Slinning.

To av hotellrommene ligger i to nye «fuglekasser», som kun er åtte kvadratmeter store - men med flott soveplass og toalett.

- Tanken er å vise hvor lite plass vi egentlig trenger for å bo bra, forteller Slinning.

En tanke som vokser seg enda større i det vide, ville, utemma landskapet på utsiden.

Etter en liten ferjetur over Nordalsfjorden, der du kan benytte ventetiden til å utforske det stilige, arkitekttegna venterommet på Linge, kommer du til det klassiske utsiktspunktet Ørnesvingen, der turistbussene i mange tiår har skapt en salig trafikkork i en av Norges bratteste og skumleste vegsnirkler.

Men nå kan heldigvis turistene knipse sine klassiske turistblinkskudd av Geirangerfjorden i trygghet, oppe på en flott plattform med et kunstig fossefall. Mens turistbussjåførene fortsatt rygger på kryss og tvers med tre centimeters klaring fra bilen din.

Det er også blitt anlagt en flott rasteplass ved utsiktspunktet Flydalsjuvet innerst i Geiranger, som også er egnet til å gi veifarende opplevelser som blir sittende en stund.

- De nasjonale turistvegene har betydd enormt mye for Norges omdømme ute i verden. Mye enn vi var klar over da vi startet prosjektet. Turistvegarkitekturen har ikke minst bidratt veldig til at omverdenen har fått opp øynene som en arkitektur og designdestinasjon. Det går ikke en uke uten at jeg får henvendelser fra internasjonale medier, forteller Per Ritzler i Statens vegvesen.

Det er ikke vanskelig å se hvorfor.

Les også
Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00