Forestillingen har gjestet landet rundt siden september, og torsdag var det Hamars tur å oppleve hvordan et lokalsamfunn i et fiskevær i Nord-Norge takler å være location for en filminnspilling.

Erik Poppe har lagt stor vekt på alvoret i denne komedien, og det riktige valget av skuespillere har gitt ham muligheten til å gjennomføre dette.

Stor fart

«Stein i lomma» er et stykke hvor de to skuespillerne, Hallvard Holmen og Øystein Martinsen, klarer å gjengi hele 18 karakterer. Med tilsynelatende enkle grep, som å ta på eller av en lue, skifter de to karakter på et lite øyeblikk. I starten var dette fascinerende, men underveis skjedde det magiske at karakterene faktisk fikk leve sitt eget liv, og en nesten glemte at det var kun to personer på scenen.

De to fikk vist absolutt alle sine skuespillerkunster, og tok i bruk hele paletten: dialekt, holdning, mimikk. Holmen leverte til og med en merkelig og tragisk diva, og Martinsen som den klønete scripten som skal instruere statistene leverte virkelig stort.

tragedien som vending

Stykket er opprinnelig en komedie, og latteren satt med rette løst hos publikum i Flagstadsalen. Fokuset er først og fremst hos de to statistene Charles og Jakob, og en blir kjent med to dønn ærlige nordlendinger. De to prøver så godt de kan å fylle rollene som statister, men de klarer ikke å la være å reagere på hvordan de blir behandlet av settet.

Vendingen skjer når en tragedie rammer lokalsamfunnet; en rusavhengig tar sitt eget liv, med steiner i lommene. Når filmcrewet bare er opptatt av å fortsette innspillingen, skjer det et indre opprør i statistene. Her gjorde Holmen og Martinsen virkelig en glimrende jobb, og det valget av en location i Nord-Norge er nok neppe tilfeldig her, med sitt saftige språkbruk.

Stykket øker nesten i fart, og det veksles i kjapp tempo mellom nåtid og fortid, og man får et godt innblikk i relasjonene, følelsene og drømmene i lokalsamfunnet.

Ikke utsolgt

Riksteatret pleier å spille for fulle saler, men Flagstadsalens øverste del sto tomt. Og det var egentlig greit. Slikt teater krever nærhet til publikumet, og øverst i salen hadde man nok mistet kontakten, og gått glipp av mange flotte nyanser i det fantastisk bra leverte skuespillet.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00