– Det var mange som kommenterte at det var et modig valg. Men jeg synes ikke det, alternativet var jo å bli utbrent. For sjøl om jeg gjorde karriere i Gjensidige, klarte jeg aldri å legge musikken fra meg. Til slutt kom jeg til et punkt hvor jeg innså at det mest fornuftige er å satse på musikken. Og jeg har det mye bedre nå, sier visas fulltidsarbeider.

Han sa opp jobben i Oslo, tok med sin nyetablerte småbarnsfamilie og flytta til småbruk i Elverum for to år siden. Nå er Erik Lukashaugen klar med ny singel, ny cd, og allerede i gang med sleppturneen. En turne som brakte ham til Løten i fredag kveld, og tar ham til kulturhuset i Hamar onsdag 16. september, og alt i alt favner 25 opptredener mellom nå og november.

tel si ega tid

Plata har fått tittelen «Tel si ega tid», for det erfarer han daglig er den beste tida.

– Jeg kom ikke på å bli artist før jeg runda 40. Men nå er tida moden, og nå skjer alt på en gang. Jeg tenkte, da jeg bestemte meg for å prøve å leve av visene, at du får ikke til noe hvis du ikke satser alt, så bare kast loss og gi det en sjanse. For du får det du gir, og det har vært et spesielt år, sier elverumskunstneren.

Og det kan han gjerne si. Den første plata solgte så bransjen fikk hakeslepp, 2.000 eksemplar på ett år, og de som lurte på om han fikk nok å gjøre, lurer ikke lenger. Det er spilling og oppdrag så langt øyet kan se. Han er sitt eget management, og erfaringen fra den gamle karrieren kommer godt med, når en må selge seg sjøl.

– Jeg lever som musiker, men kan ikke helt si det, for egentlig lever jeg av å sende mail, smiler han. Kona har begynt å lure på om det ikke er andre som kan ta seg av sliktno. Og han har begynt å helle mot samme lei.

– Da jeg satsa, tenkte jeg at jeg får ikke være så høg i hatten at jeg setter bort alt. Men promotion er hardt arbeid oppi all spillinga. I tillegg til sleppturneen, har jeg femten konserter for Den kulturelle spaserstokken, og masse eventer, avslutninger, middager, ja, alt på en gang.

De bittesmå øyeblikka

– Og så har vi to ferske unger, så plata har blitt til i si ega tid. I de bittesmå øyeblikka gjennom de tre siste åra. Kanskje i bilen på veg opp Østerdalen til spillejobb, eller idet jeg blar i ei diktsamling på sengekanten. Det var jo Børlis dikt som i si tid forløste visesangeren i meg. Og mens jeg før alltid starta med melodien, det er jo musikk jeg drev med trodde jeg, er det nå nesten alltid diktet som kommer først, enten jeg skriver teksten sjøl, eller leser andres dikt. Det tror jeg kan høres også, det er ikke så mye musikalsk staffasje på den nye plata. Og nå har jeg laget de fleste tekstene sjøl, bortsett fra noen, som for eksempel «Sulusangen», som har tekst av forfatteren Tore Hestbråten fra Grue Finnskog. Jeg planlegger en egen utgivelse med hans tekster på sikt.

På Hamar får Lukashaugen forresten besøk på scena i kulturhuset den 16. Fylkesmann Sigbjørn Johnsen er like glad i Hans Børlis dikt, som han, og har ofte stått på scena med visesangeren fra Elverum.

slippkonsert

Plata slippes 11. september. Bokstavelig talt tel si ega tid, for den kvelden er det ikke ei lita glipe i slippkonsertene, så Erik får tatt en tur hjem.

Men singlene, «Mi hembygds trakt», som ble sluppet allerede i 2013, da artisten fikk Vidar Sandbecks kulturpris, og de ferske «Min sønn» og «Sulusangen», ligger alle på nettet nå. For det er der sanger ligger i våre dager. Også de som blir til på et småbruk i Elverum.

Tungt arbe

– Det fins ennå noen bensinstasjoner og butikker som tar inn plater. Men det er på nettet først og fremst. Både «Min sønn» og «Mi hembygds trakt»ligger ute som musikkvideoer. «Min sønn» ble skrevet til dåpsdagen til sønnen min, og er dedikert OdinStiftelsens forebyggende arbeid mot mobbing. Jeg er egentlig litt skuffa over at NRK ikke tok den inn på spillelista på P1. Men det er vanskelig å nå gjennom. Du kan ha verdens beste produkt, men må bruke minst like mye tid på å markedsføre deg som å utøve eget kunstnerskap.

– Det er på samme måte med plateselskapene. Det er nesten ingen som slår gjennom med et brak eller får en gullkantet platekontrakt. Du må i stedet brette opp ermene og jobbe beinhardt og målretta over lang tid. Det handler om at kunsten ikke selger seg sjøl. Og du må spille på det lokale sykehjemmet før du kan spille på Rockefeller.

Lukashaugen har gjort jobben bra. – Hva?! Gikk du i pluss?! sa bransjen, da de så hvordan Børli-plata solgte. Nå har han opprettet eget plateselskap, og hjelper artister som sto der han sto; i startgropa. Og som det høver seg en småbruker fra skogene, har plateselskapet fått navnet Øksekar.|

Les også
Les også
Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00