Slutten av 1970-tallet var en turbulent tid for Black Sabbath. Etter den skuffende «Never Say Die» fra 1978 anså nok mange Black Sabbath for ferdig, men etter Ozzy Osbournes avskjed skjedde det et mirakel i Sabbathleiren. Ronnie James Dio kom inn som en reddende engel da Black Sabbath trengte det mest, og styrte skuta i en ny retning. Den vesle mannen med den store stemmen var definitivt med på å løfte Sabbath til nye høyder i 1980.

«Neon Knights» er et solid åpningsspor som setter standarden for hele skiva. «Children of The Sea», og «Die Young» er låter som virkelig viser hvor stor stemmeprakt Dio hadde, og tittelsporet i undertegnedes øre noe av det beste Black Sabbath noensinne skrev. Geezer Butlers bassgang og Tony Iommis ikoniske gitarspill skaper noe som ikke kan beskrives med ord. Mengden musikalitet som finnes på denne skiva skal man lete lenge etter. «Heaven and Hell er ei skive som de fleste som tør å kalle seg rockere bør ha kjennskap til.

Henrik Langgård

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00