Gentle Giant er ikke ver­dens mest til­gjen­ge­li­ge band, men be­løn­ner alle som har et åpent sinn og vil høre noe helt unikt.

De eks­tremt ta­lent­ful­le mul­ti­mu­si­ker­ne i Gentle Giant var akkurat litt for sære og ori­gi­na­le til å bli vel­dig po­pu­læ­re på 70-tal­let, men det er jo ikke nødvendigvis noe ne­ga­tivt. Ban­det fikk aldri noe ge­di­gent kom­mer­si­elt gjen­nom­brudd, men det nær­mes­te de kom var al­bu­met «Octopus». Ski­va er kanskje ban­dets mest lett­for­døye­li­ge, og fun­ge­rer som en ut­mer­ket in­tro­duk­sjon til deres skrå uni­vers. Plata åp­ner sterkt med «The Ad­vent of Panurge» og «Raconteur, Troubadour», hvor sist­nevn­te in­ne­hol­der et aldeles ny­de­lig mel­lom­spill med stry­ke­re som ak­kom­pag­ne­res av or­gel og Mel­lo­tron. «Knots» de­mon­stre­rer hvor dyk­tig ban­det var på fler­stemt vo­kal, mens «Think of Me with Kindness» må være en av ti­de­nes skjø­res­te og vak­res­te små lå­ter. Li­ker du fort­satt ikke denne ski­va etter tre gjen­nom­lyt­tin­ger, da bør du nok hol­de deg til P4.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00