Bob Dylan fikk Nobels litteraturpris i 2016. Studerer du lyrikken i poetens utgivelser, er det lett å skjønne hvorfor.

Når jeg føler for et lyrisk og kunstnerisk kick, finner jeg fram «Bringing It All Back Home» fra den røde bruskassa i hylla, lar den forsiktig skli ut av «sleeven», og lemper nåla ned på de svarte rillene.

Bob Dylan formidler med en så stor iver, lyst, og intensitet, at «Bringing It All Back Home» blir et poetisk tempel, lyrikkens lysthus, og en skive som perfekt binder det instrumentale, lyrikken, og vokalen til en fenomenal pakke. Hvis ikke «It`s Alright, Ma (I`m Only Bleeding)» får deg til å knytte nevene i spenning, har du ikke hørt godt nok etter.

Plata er også en historisk milepæl, fra da Dylan trosset det tradisjonelle folkemusikkmiljøet i USA, og «gikk elektrisk», med et rockeband i bakhånd. Mesterverket består av både organiske, akustiske sanger, og låter med bandet. Plata anses som starten på folkrock sjangeren, og sto for en musikalsk endring for Dylans musikk og tekster. På de tidligere kjente og kjære klassikerne, som for eksempel «Blowing in the Wind», sang Dylan protestsanger. På den utvalgte plata, er lyrikken surrealistisk og absurd, på en veldig kunstnerisk måte.

David William Øynes

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00