Jens Herman Ruge – Oh But Hey!

VME

Jens Herman Ruge var en sentral brikke i bandet Reverend Lovejoy sammen med Pål Angelskår, før sistnevnte tok melankolien videre til Minor Majority. På Ruges andre soloalbum er det fortsatt den melankolske stemningen som rår, man hører spesielt Elliot Smith som inspirasjonskilde. Det er en intim atmosfære som råder, med Ruges vokal helt fremst i lydbildet og med sparsommelige arrangementer på låtene. Dette gjør at Ruges vokale begrensninger blir avdekket. Hvis låtmaterialet er fra øverste hylle, klarer man å se forbi den svake vokalen, men sangene på «Oh But Hey!» kan ikke sies å være det.

Omtalt av David Jønsson

Terning 3

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.