Det er aldri noen tvil om hvor amerikanerne i Spock’s Beard har hentet inspirasjon fra. Her er det elementer av blant annet Yes, Gentle Giant og Emerson, Lake & Palmer, og bandet gjør heller ikke så mye for å skjule kjærligheten for de gamle dinosaurene. Her er det rikelig med orgel, Mellotron, gitarsoloer og blytung Rickenbacker-bass. Til sammen blir det en meget lyttervennlig opplevelse, med både sterke komposisjoner og meget kompetente musikere i alle ledd. Debutalbumet «The Light» var suverent, men også andrealbumet «Beware of Darkness» er sterkt. Tittellåta er en coverlåt av George Harrison, og inneholder en orgelsolo som minner om Yes’ «Roundabout». «Thoughts» starter med vokalharmonier à la Gentle Giant, og er en av de bedre låtene. Mine favoritter er likevel «The Doorway», «Walking on the Wind» og «Time has Come». Knallsterkt! «Waste Away» er kanskje et forsøk på å lage en lyttervennlig radiohit med lun og trivelig melodi. Fin låt, uansett. Konklusjon: Munter og optimistisk California-prog.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00