Artist: Ingrid Bjørnov

Plate: Jugekors og Sørgerender

Visst er Bjørnov tematisk kreativ, og tekstene om tilsynelatende dagligdagse ting kommer tydelig fram.

Noen gjør seg godt, slik som «Frysepinn og friluftsmann» og «Hopp da». Men snakkingen i låtene blir kunstig, uten hennes fysiske tilstedeværelse.

Musikalsk sett går det mye i den samme, snille duren: lette, popaktige arrangementer, med noen artige lydeffekter her og der. Men det blir for tamt i lengden.

Det kan tenkes at de kabaretaktige låtene gjør seg godt live. Men hvorfor gi dem ut som plate?

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00