Været lørdag kveld kunne tyde på at det ville bli mer regn enn soloppgang, men i løpet av nattetimene lettet skylaget på seg - og hundrevis fant vegen ned til Koigen - pluss noen titalls båter og kajakker.

Spesialskrevet musikk

Det ble den blodferske låta «Aurora» (spesialskrevet for anledningen) som fikk åpne konserten klokka 5. Svevende melodilinjer veksla med lett driv i trommene - kun forstyrra av et par enslige måkeskrik. 

Foruten et par andre låter som Antonsen beskrev som «så ferske at de ikke har fått navn enda», var det mest innslag fra albumet «Landscapes». «Mario» ble i sin tid skrevet av Antonsen til sin førstefødte sønn, og konstraterte fint med det lavmælte åpningsnummeret, med korte, fengende meloditoner, fin klangbruk og sømløst høydespill.

Lavmælte refleksjoner

Programmet reflekterte de ulike kontrastene i morgenlandskapet. Likevel var det de lavmælte låtene som gjorde mest inntrykk i de stille morgentimene, og «Reflections» står igjen som et av konsertens høydepunkt. Etter en vakker intro gav Antonsen liv til en vakker, uttrykksfull melodi, samtidig som sola kasta et rødlig skinn over Helgøya.

Også kombinasjonen av «Mens Jag Går Över Ängarna» og «Vitae Lux» fløt fint. De to stillferdige låtene var fløt fint sammen, og Antonsens lavmælte trompet skapte fine stemninger.

Passende avslutning

Tross avstanden til musikerne, klarte bandet å etablere god kontakt med publikum, både under og mellom låtene. Musikerne bød på fine arrangement og godt samspill, med fine instrumentalsoloer. Under «Vidda» ble det imidlertid litt uenighet om tempoet mellom synth og slagverk.

Og da sola omsider stod over stupetårnet, nærmet det seg slutten.  Men Antonsen hadde fortsatt en overraskelse på lur: Under avslutningsnummeret «Bosporous» la Antonsen vekk trompeten  og begynte å kle av seg. Da han steg opp på stupebrettet brøt jubelen løs - og konserten ble avslutta med et morgenfriskt hopp.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00