Gråblomst bygger videre på mystikken og følelsene fra forrige album, men utfolder seg mer nå. «Madame Clamour» er tykkere og mer skarp i kantene.

Gråblomst ga ut sitt andre album i forrige uke. Ekteparet fra Ottestad har klart å produsere en stemningsfylt og dramatisk skive, i uthuset på småbruket. Det meste med «Madame Clamour» er mystisk. Et eksempel på denne mystikken, er spor to på side A, «Waves over Whales». Vokalene og det instrumentale i sangen er en slags mørk, kontrastrik og absurd sammensmeltning, som oppleves som både dystert og oppbyggende på en gang. Bruken av vokal og instrumenter er helt klart både ekstraordinær og eksperimentell. «Madame Clamour» er en utgivelse som skiller seg ut fra det meste. Sjangeren på plata oppleves mer alternativ enn forrige skive. Jeg vil anbefale plata til kvelder på taket, i måneskinnet.



Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00