Platen vitner om en fantasirik og humoristisk familie. De tar utgangspunkt i tradisjonelle folketoner med lette melodier, for så å ta et forsiktig steg ut i den store verden, hvor de møter jazz og afrikanske rytmer fra Zambia. Folkemelodien «Viervand og mariahand» blir slik forvandlet og de drømmer seg heller bort til afrikanske savanner. Det er mye musikalsk humor, slik som i «Høner på tunet», og «Kjølkjøravise» hvor karene stiller med sprekt refreng. Orkesteret er på sitt beste når de leker med rytmene, slik som på «Titwe/Tante Monica». Likevel kan de godt tillate seg å bli enda mer dynamisk og i tillegg søke seg mer ut, som de gjør i «Syng meg hva!», en låt med gjennomsiktig jazzpreg; platens høydepunkt!

Omtalt av: Paula Bjertnes


Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00