Sondre Lerche er endelig tilbake. Han har langt fra forlatt musikken i det senere, men kommer nå med sitt første album på tre år – og det andre i rekken av albumprosjektet han startet med «Please», som bød på hitter som «Bad Law» og «Crickets». Men 2014 er nå blitt 2017 og med «Pleasure» tar Lerche deg med på minst like mye moro, som han gjorde med forløperen. Han har ikke bare nye låter i ermet – han skal også ut på sin største norgesturné noensinne. Og etter å ha hørt albumet, er det ikke tvil om at man må få med seg minst én av disse konsertene.

Med en oppfinnsomhet og kreativitet man sjeldent møter på, har Sondre Lerche fortsatt den krevende prosessen det er å gjenoppfinne seg selv. Og her er det absolutt ingen vei tilbake – for dette er fantastisk.

De ti låtene skaper en sammensatt atmosfære. Det er luftig, energisk, melankolsk og merkelig. At albumets oppbygning er et eneste stort decrescendo, gjør absolutt ingenting, og kler både låtene og Lerche utrolig godt. Låtene arbeider seg lenger og lenger ut i et hvitt limbo, og utgjør en kompleks og spennende historie som drar deg med seg gjennom hele albumet.

Selv den sju minutter lange «Violent Game» er en fryd å høre på. Med rytmer man vil danse av gårde til og tekster som gir bedre stemning enn tre Kygo-låter på rad, er «Serenading In The Trenches» og «Siamese Twin» albumets flotteste.

«Pleasure» gjør at en lengter etter de varme sommerkveldene vi har i vente, og det er sjeldent et album klarer å være så originalt, så seg selv.


Les også
Les også
Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00