Kate Bushs album fra 1985, den egenproduserte «Hounds of Love» går aldri ut på dato. Selv om det lukter litt 80-tall, med sine nesten barnslige synth-effekter og luftige vokal, føles det merkelig tidløst og ikke minst; du får nyte Kate Bush på sitt aller beste.

Noen forbinder kanskje Bush mest med en i overkant pipete stemme, og 80-tallshits som «Babuschka» og «Wuthering Heights». Det gjorde jeg også, helt til jeg hørte «Hounds of Love», som virkelig åpnet ørene opp for denne unike artisten. Det er sjeldent at noe så dristig, funker så gjennomgående bra, og Bush, som den kompromissløse og utforskende låtskriveren hun er har jo levert mye rart gjennom åra. Sjelden dårlig, men ofte sært. På «Hounds of Love» klaffer derimot alt, det er simultant krevende og tilgjengelig. Og stemmen er mer moden, Bush har blitt 27. Den første delen av plata består utelukkende av gode låter, som tittelsporet, «Running up that Hill», «Big Sky» og «Cloudbursting». Andre del er en drømmeaktig reise som slutter i fantastiske «Hello Earth» og «The Morning Fog». Etterpå; følelsen av å ha hørt noe fullstendig originalt. Og genialt.

Kjersti Gullvåg

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00