Personen som sitter i stolen ovenfor glir godt inn i stereotypen velkledd og høflig dame fra Oslos vestkant. Hadde det sittet en fri sjel med T-skjorte, joggesko, linbukse og rufsete hår på kontoret til generalsekretæren i Norges Røde Kors ville man blitt overrasket. Positivt overrasket muligens. At en administrerende direktør går fra et stort kontor til et annet, sakens kjerne i dette tilfellet, tilhører ikke sjeldenhetene. Men det plettfri eksteriøret bedrar. Foran meg sitter en dame med møkk under neglene, men kun billedlig talt akkurat i dag. Gullringer på fingrene, edelstensøredobber og et stilrent armbåndsur i stål. Burgunderrøde tåspisser som stikker ut fra stilige kilehælssandaler, og en sort, stram dressbukse toppet med en sort, løstsittende bluse med hvite, heklede striper. Det er sommerlig, men samtidig vel innenfor kontorregelement om anstendig kledsel. Generalsekretæren i Røde Kors Norge føler kanskje hun har blitt fotografert nok i den røde fleecegenseren med logo på brystet. Eller i sportsklær, fra de 20 årene som leder i toppidretten.

– Du vil aldri finne en Hjemme hos-reportasje av meg.

Åsne sier hun er bevist på sin rolle som talsperson. Hun hevder hun er mer opptatt av å synliggjøre arbeidsgiveren enn å synliggjøre seg selv. Familien blir ikke nevnt i løpet av det timelange intervjuet. Hun sier tabloidpressen neppe får gleden av fotografere henne hjemme i et boblebad fylt med roseblader. Det er også lite av skandaler å spore bakover i karrieren.

– Jeg tror jeg er en veldig jordnær person. Og de som kjenner meg vil nok oppleve at jeg er både ærlig, direkte og hardtarbeidende. Det høres kjedelig ut, men jeg er …

Åsne ler og fullfører setningen.

-… ganske ordentlig. Jeg er ikke en som blir forbundet med masse tull og tøys og konflikter rundt meg.

Ferden opp til femteetasje i kontorlokalet til Røde Kors i Hausmanns gate 7 er opplevelsesrik. På veggene henger fotografier fra alle verdenshjørner, små øyeblikket fra det store humanitærarbeidet Røde Kors har gjort. Utenfor kontoret til Åsne henger portrettbildene av organisasjonens tidligere generalsekretærer. En lang, ubrutt rekke av hvite, gamle menn.

– Og så kommer jeg og ødelegger herrerekken.

Åsne ler. Hun bli også den første kvinnelige administrerende direktøren i Norsk Tipping.

– Jeg har vært den første damen i en del sammenhenger. Det er veldig mange politikere der. Utenriksministere, som Børge Brende og Jonas Gahr Støre. Det er godt å ha en miks. Da får du et mye bedre lag. Velger du bare menn eller bare kvinner velger du bare fra halvparten av befolkningen. Du får ikke det beste laget da.

Lederfilosofien kommer vi tilbake til senere. Bakgrunnen for beitebyttet må forklares først. Forrige jobb var administrerende direktør av Ski-VM i Oslo i 2011, et gigantprosjekt hvis totalkostnad for Oslo kommune er anslått til 2,4 milliarder kroner. En skulle kanskje tro at det var den mest krevende jobben så langt. Åsne avkrefter dette.

– Det er mye mer intensivt i Røde Kors. Det kan ikke sammenlignes. Ski-VM var ekstremt arbeidskrevende, men det kan ikke sammenlignes med det å være generalsekretær. Det er mye, mye mer arbeid. Det er mye mer enn en jobb. Det blir en del av deg. Og du jobber i noe som er større enn deg selv, på en måte. Det handler om liv og død i mange tilfeller. Du er i beredskap hele tiden. Alltid. Selv om du er på ferie, og så skjer det en stor katastrofe, så vil vi være der.

Fem år har gått siden ansettelsen. Nå vinker hun farvel. Privilegert. Ydmyk. Takknemlig. Men også glad hun kan senke skuldrene. Åsne har akkurat kommet hjem Sør-Sudan, hvor borgerkrigen brøt ut i 2013. Hun tar opp mobiltelefonen og viser det hvite propellflyet med det gjenkjennelige emblemet malt på vingene. Det røde korset, som viser at flyet inneholder mennesker som ikke spør om du er venn eller fiende. Hun var i Filippinene etter tyfonen Haiyans herjinger. Hun var i Nepal i mai 2015, når de andre jordskjelvet med styrke 7,3 traff. Afghanistan. Nord-Korea. Lista er lang.

– Jeg har vært alle de stedene som ingen andre reiser til, med mindre du jobber i en humanitær sektor. Jeg har sett mye av verden. Andre sider enn det man ser når man reiser på ferie.

Historiene er mange. Inntrykkene sterke. Åsne tror familien og venner her hjemme har vært mer redd enn hun.

– Jeg føler egentlig jeg blir veldig godt ivaretatt, sier hun.

– Akkurat da jeg var i Kabul var det en selvmordsbomber ganske nær, men det var mye mer krevende i Kandahar. Det som får det til å knyte seg i magen er veldig store menneskemengder i drift. Man ser at det er uro. Man ser at her er ikke et menneskeliv verdt noen ting.

– Jobben i Røde Kors har endret meg. Det er det ingen tvil om. Det er en jobb du kun kan ha en periode i livet, for den er så intens. Det er veldig riktig at det er en åremålsstilling. Jeg kommer alltid til å ha Røde Kors her inne, sier Åsne, og legger en hånd på brystet.

Åsne hevder hun alltid har fulgt hjertet, og ikke karrierestigen. Da hennes medstudenter fra bedriftsøkonomistudiet ved Handelsakademiet tok fine jobber i finans og økonomi, begynte hun som lærer og trener på Toppidrettsgymnaset. Allerede som 28-åring ble hun rektor.

– Da var jeg ganske ung. Det var en spennende mulighet som var med skrekkblandet fryd, da som nå. Jeg var med å bygge opp Toppidrettsgymnaset fra å være en liten skole med om lag 90 elever til 540, med filial på Lillehammer, filial på Geilo og hovedbase i Bærum.

En fjær i hatten, og et stort steg opp nevnte stige. Etter 11 år som rektor ble hun hentet inn til Olympiatoppen, hvor hun i ti år var sjef for Toppidrettssenteret og assisterende toppidrettssjef. Lederskapsrollen er hentet fra idretten, ifølge Åsne. Hun drar fram viktigheten av å bygge gode lag – lag som komplementerer hverandre, satt sammen av personer med ulik kompetanse og egenskaper.

– Da kan du skape helt ekstraordinære resultater. Men hvis du velger folk som er for like, som et fotballag med bare spisser – selv om de er kjempegode, så blir det kanskje ikke det beste laget. Det handler om det at ingen vinner alene. Det er sammen med medarbeiderne og teamet at du kan oppnå resultater. Jeg er nok en person som er veldig prosessorientert og involverende.

Til opplysning for dem av oss som ikke har 30 høgskolepoeng i New Public Management-sjargong er «prosessorientert» er smykkeord som kan settes foran det meste nå til dags. Hva det faktisk innebærer er noe vagt, men ifølge de fleste stillingsannonser er det et viktig karaktertrekk i en vellykket bedrift. Åsne fortsetter med karakteristikken av seg selv.

– Jeg er veldig rasjonell personlig, egentlig. Jeg har ikke tenkt karriere, «nå skal jeg hit, og så skal jeg dit». Det må være ting jeg brenner for. For meg er jobb, mer enn bare jobb. Du bruker så store deler av tiden din på jobb, at det må være noe du tror på sjøl. Og det at jeg har fått lov til å prøve meg på mange områder. Jeg håper det er fordi jeg har kvalifisert meg undervegs.

Hun ønsker ikke at folk skal oppfatte henne som en karrierejager, selv om hun nå bytter beite fra humanitært arbeid til gambling. Å være mottaker av tippemidler er den røde tråden. Nå er jobben å maksimere profitten, så mer penger kan fordeles. I fjor mottok Røde Kors Norge 215 millionerkroner fra Norsk Tipping. Hun vet at pengene kommer til nytte.

Åsne fortsetter å prate om sin nye arbeidsplass. «Det er en velfungerende, flott organisasjon som har levert gode resultater de siste årene, innenfor veldig ansvarlige rammer ...»

Foran seg har hun to sider med håndskrevne notater med skryt av Norsk Tipping. Men det får hun mer enn nok av tid til å formidle fra høsten av.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00