For det går an å få utrolig mye varm humor og trivelig teater ut av en ganske enkel oppskrift. Det viste torsdagskveldens premiere på Høyvang for Teater Innlandets «Man tager 20 egg», med veteranen Helle Ottesen gnistrende alene på scenen. Det er langt fra en av Teater Innlandets store, tunge produksjoner, men er herlig lekende lett om mat og moro. Primært retter det seg mot et godt voksent publikum, uten at det er noe galt med det.

Fruen fenger

Hanna Winsnes er i vinden for tida. På senhøsten var det Vang sangforening og Tor Karseth som tok henne for seg. Nå er turen kommet til Teater Innlandet. Så det er tydelig at den skrivende prestefruen fortsatt fenger; hun som en gang ble kalt «Det norske Qvindekjøns Pryd», og «Norges mest berømte prestefrue». Og historien hennes tåler godt å presenteres igjen, når det gjøres så morsomt og språklig poengtert som her.

Forestillingen framstår som et biografisk sveip gjennom livet hennes. Men rammen er litt rar. Når Hanna Winsnes dukker opp på scenen, er hun liksom gjenoppstått fra de døde og begynner å fortelle historien om livet hun levde. Men bare en blir vant til det, er det et ganske artig grep for å sette noen av dagens fenomener på spissen, sett fra hennes perspektiv, uten at samtidskritikken blir mer enn små morsomheter.

humørfylt historie

«Man tager 20 egg» er på mange måter en lettvekter. Men teksten er konsentrert og poengtert og mulighetene for humoristiske poenger er godt utnyttet. Det er først mot slutten at det også kommer noen alvorligere toner inn.

Regissør Otto Homlung har kalt det «en humørfylt liten historietime». Det er da også et lite kammerspill som framføres, men det er ikke mindre trivelig av den grunn.

Det er hyggelig med suppeteater også. At folk kommer sammen midt i forestillingen for å få hver sin tallerken suppe, er egentlig kjempehyggelig. Og slik hovedpersonen skildres her, er det helt i Hanna Winsnes’ ånd.

Terningkast: 5

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00