Det var et nydelig grep å lage en rolig avslutningsforestilling, med lieder av både Robert og Clara Schumann. To av landet fremste solister, Caroline Wettergreen og Yngve Søberg, fikk virkelig skinne med sin stemmeprakt og inderlighet, takket være den rolige stemningen.

Forestillingen hadde ikke blitt til uten pianist Christina Kobb. Hun sto for både konsept og manus, tekstutvalg og oversettelser av de tyske tekstene til norsk. Hun hadde gjort en fabelaktig jobb, som var meget gjennomført på alle plan. Dette er en forestilling som burde vises flere steder!

nydelig samspill

Hun hadde pakket sangen og musikken inn i en fortelling, og det gjorde at særlig sangen fikk en stor merverdi. Samtidig ble publikum kjent med kjærlighetshistorien mellom Clara og Robert Schumann, som selvsagt ikke har vært uten problemer. Selv om publikum ikke fikk lest i programmet underveis, og dermed gikk glipp av de gode oversettelsene, var valg av lieder så bra, at sangens stemninger hver gang understrekte dramatikken i historien. Likeså bygget solo klaverstykkene opp under den indre spenningen.

For eksempel når Clara tror at Robert har en annen, understrekte musikken det med en ettertenksom solo: «Innig» fra «Davidsbündlertänze». Kobb fulgte det opp med «Ich grolle nicht», sunget av Trygve Søberg som nesten viste sinne. Så kom Clara Schumanns «Liebst du um Schönheit», lengtende tolket av Caroline Wettergreen. Slik fortsatte det, med både bedårende (Søberg i «Wenn ich in deine Augen SEH’» og lidenskapelig sang (Wettergreen i «Mein Stern»).

Samspillet mellom Kobb og sangsolistene var noe helt for seg. Kobb selv gikk hver gang helt opp i handlingens følelser, men beholdt det nydelige og presise anslaget på piano. Det ga en stor ro, samtidig som det innebar en god spenning. Meget vakkert utført!

mellom

Clara og Roberts brevveksling ble lest av Nora Aschim og Andreas Dillerud Olsen, fra hver sin side på scenen. Her var det særlig Aschim som gjorde inntrykk med sin særegen innlevelse, og la liksom mening i hvert eneste ord. Det utløste en del humring fra salen.

Den enkle utformingen av fortellingen gjorde at fokuset var på musikken og stemningen, og etterlot et salig inntrykk.

Terningkast: 5

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00