Aslaug Groven Michaelsen er død, 91 år gammel.

Med henne er en særpreget kraft i norsk kulturliv stilnet. Fra tidlig på 1950-tallet var hun aktiv som forfatter, samfunnsdebattant, teatermenneske, litteraturforsker og formidler. Alt gjorde hun på sitt eget vis, med sitt brennende engasjement, sin egen glød.

«Det har vært et kampliv», uttalte hun til HA i forbindelse med 70-årsdagen i 1996. «Men jeg er glad for at jeg kan se tilbake på en ubrutt kamplinje gjennom livet mitt», la hun til.

For Aslaug Groven Michaelsen var et kjempende menneske, på alle de fronter og i alle saker hun engasjerte seg. Motet til å holde fast ved idealene, og troen på at det nytter – det var alltid kjennetegn ved virksomheten hennes. Uredd, pågående og idealistisk gjorde hun seg gjeldende som kvass kultur- og samfunnskritiker. Hun fikk arge motstandere. Men mange flere venner.

Forfatter

Hun var datter av komponisten Eivind Groven. Dikteren Ingeborg Refling Hagen var hennes moster. Hun var nært tilknyttet Ingeborg Refling Hagens Suttung-bevegelse på Tangen, og ble etter hvert en drivkraft også i dette miljøet. Her drev hun blant annet Krystalline forlag, hvor hun utga rundt 20 bøker.

I første omgang var det som skjønnlitterær forfatter hun gjorde seg gjeldende, Debuten med romanen «Draugen ler» i 1953 førte til at hun straks ble utropt til «en ny dikter». To år senere fikk hun sitt store gjennombrudd med «Bryllupet på Arken».

Men hun møtte også motstand. Manuset til romanen «De som var fjorten» – romanen om de som var unge under 2. verdenskrig, lå i fem år i en skuff på forlaget. Stoffet ble oppfattet som for kontroversielt.

Hun lå an til å bli en helt sentral samfunnsengasjert norsk forfatter i 50- og 60-årene. Men siden hun ikke fikk romanen utgitt, begynte hun å skrive essays, der hun kombinerte kulturkritikk og litteraturteori. «Dette må det bli bråk av», skrev Jens Bjørneboe til henne. Og bråk ble det.

Forsker

Mens det stormet som verst, vendte hun tilbake til universitetet. Hun startet karrieren som litteraturforsker som foreleser i nordisk litteratur ved Folkeuniversitetet i Hamar, som i en årrekke var et helt spesielt tilbud som ble benyttet av mange.

Vi som fulgte disse forelesningene, fikk en innføring i den gode litteraturen som føltes som noe helt særpreget, noe personlig og dypfølt ekte. En forelesning hos Aslaug Groven Michaelsen var alltid en begivenhet.

Etter ti år ble hun i 1980 professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Trondheim. Fortsatt gikk hun gjerne sine egne veger, men alltid med det samme brennende engasjementet i bunnen.

Av bokproduksjonen hennes har erindringsbøkene fra de senere årene stor kulturhistorisk interesse. Med disse bøkene sluttet hun ringen til starten av sin mangfoldige virksomhet.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.