Jeg-personen har flyttet inn i leiligheten til kjæresten Victor. Der har hun fått både kleshengere og en skuff til te. De er sammen på et vis, men det synes ikke å være mye som binder dem sammen. Han liker flysimulator. Hun liker å leke med naboens katt. Og så liker hun å tenke på forholdet til venninna Pernille som hun i glimt kan føle en slags nærhet til.

Så hva slags bokprosjekt er dette? Framfor alt gir den et tidsbilde av unge mennesker som opplever verken kontakt med hverandre eller noen meningsfylt aktivitet, men som fyller dagene med å la tida gå. I den yngre samtidslitteraturen har boka mange paralleller, men Stangebye gjør det bedre enn de fleste, både gjennom sin presise språkbruk og hovedpersonens skrudde humor. For «Lufte gaupene» er også ei morsom bok. At den i tillegg er rimelig desperat på sitt vis, gjør dette til en utgivelse det er vel verdt å stanse opp ved. Det er dristig gjort å skulle få med seg leseren gjennom så lite temperatur, men Stangebye har virkelig fått det til.

Terningkast: 5

Les også
Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00