Slik starter Karoline Ericssons psykologiske spenningsroman «De forsvunne», som tidvis blir litt for opptatt av nettopp det psykologiske. Her filtreres det meste av handlingen gjennom den etterlatte kvinnens forvirrede psyke, dårlige hukommelse og ditto barndom. Alt skal etter hvert frem i lyset, men som leser famler man for lenge i mørket. Boka tipper nesten over av antydninger og tvetydigheter, og har en påfølgende tvist i nesten hvert eneste kapittel. Det er for så vidt spennende, men «De forsvunne» klarer ikke å nå opp til sjangersøstre som «Gone Girl» og «Piken på Toget». Språket er overlesset med adjektiver og flyter rett og slett dårlig.

Les også
Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00