Det er tippoldebarnet Sara Wilhelmsen som står i spissen når fortellingen om taterhøvdingen nå skal gjenfortelles på scenen i Hamar kulturhus.

– Se min Ild handler om kjærlighet, sterke følelser. Og det føler jeg er veldig karakteristisk. Taterne er et folk som har følt mye, både på godt og vondt, sier Wilhelmsen.

Slo seg ned i Våler

Uttrykket tater ble opprinnelig brukt om de første omreisende som kom til Norge på starten av 1500-tallet. Siden har det fått en plass i det norske språket som betegnelse på omreisende folk. Milla var selv omreisende, før hun traff Wilhelm Pettersen og de sammen slo seg ned ved Spulsåsen i Våler kommune i Hedmark, i 1943.

Det har skjedd mye urett mot tatere i årenes løp, gjort av staten og det norske folk. Statsråd Jan Tore Sanner (H) beklaget disse overgrepene i 2015, og det samme gjorde Den norske kirke.

Ble en høvdingskikkelse

Et lite hus på omtrent 45 kvadratmeter var boligen til Tater-Milla fra 1943 og fram til hun døde i 1976. Hun var datter av «Stor-Johan», en legendarisk storvokst mann som ble en samlende figur for tatere i Norge. Milla fikk selv en status som høvding, og tok imot besøk fra mange på den lille gården. Hun ble også godt kjent i Norge da forfatter Dagfinn Grønoset i 1974 ga ut en bok om henne.

– Høvdingtittelen var uhøytidelig, men folk kom til henne med godt og vondt. Hun var opptatt av rettferdighet, og av å hjelpe sine egne, sier Wilhelmsen.

Spiller tippoldemor selv

– Hvorfor er det viktig å fortelle historien om Tater-Milla?

– Det handler om å fortelle et bilde sett fra en førstehåndskilde. Det er en viktig historie å fortelle, fordi det er mange som fremdeles ikke ønsker å stå fram som tater, sier Wilhelmsen.

Hun spiller selv rollen som en ung Milla, sin egen tippoldemor, i teaterstykket «Se min Ild».

– Jeg føler på en ydmykhet, sier hun selv om dette.

– Jeg føler absolutt at jeg kommer nærmere henne. Jeg finner likheter i meg selv, sier Sara Wilhelmsen.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00