Gjennom årene har folk alltid hatt et spesielt forhold til Volvoene sine. Det er noe av bakgrunnen for at bilene nå har fått sitt eget praktbokverk. «240 Landscape» heter boka, med bilder av Helge Skodvin fra Bergen og etterord av Bjørn Hatterud fra Veldre. Onsdag kommer de begge til biblioteket i Brumunddal for å snakke om både boka og Volvo 240 som Norges nasjonalbil generelt og som hedmarksbilen spesielt.

Fra biblioteket varsler biblioteksjef Mette Westgaard at de reserverer plass til Volvo 240-er ved inngangen.

Fire på rappen

Bjørn Hatterud er for øvrig ikke selv eier av noen 240, men broren hans Øyvind er det. Og de fleste i familien hans har vært 240-eiere. Morfaren hans hadde fire i rekkefølge. Og han var så glad i dem at han egentlig ikke ville bytte dem ut noen gang, men når det skjedde, kjøpte han en ny. Og både onkler og tanter, samt storebroren og mora kjørte samme bilmodell.

Det er en del av den personlige bakgrunnen til Bjørn Hatterud for å ha skrevet etterordet i boka. For han kommer selv fra et 240-folkeferd.

Hedmarksbil

– Da jeg kjørte hjemover fra Oslo før i tida, la jeg merke til at snart vi passerte Minnesund, dukket de første 240-ene opp, sier han.

Så hva var det med disse 240-ene som tiltalte nordmenn og hedmarkinger noe så innmari?

– For det første var den ekstremt solid og trygg, sier Hatterud.

– Vi ville ha en bil som tålte litt. Når du hadde kjørt 200.000, var den knapt innkjørt.

– I tillegg var den firekantet. Det må være tidenes mest firekantede bil, sier han.

– Så appellerte den da også til folk som kanskje ikke var blant de mest risikovillige.

– Jeg oppfatter 240-en veldig spennende som kulturfenomen. Det handler både om en tidsånd og en mentalitetsbeskrivelse, sier Bjørn Hatterud,

Og gjennom foto og tekst, viser boka at 240-en fortsatt lever.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00