Fra tid til annen oppstår det berettiget debatt om pasienter/ beboere på sykehjem eller helsehus som ikke har fått den behandling, omsorg og oppfølgingen de bør og skal ha.

Ikke sjelden er det varslingssaker fra pasienter, pårørende eller helsepersonell. Om det er ansatte på sykehjem som melder videre til Statsforvalter eller andre organer skjer det også dessverre at ledelsen for sykehjemmet noen ganger retter skytset mot varsleren.

Dette er del av et større bilde hvor primærhelsetjenesten, altså kommunehelsetjenesten ikke gjør en god nok jobb.

Her kan vi for eksempel vise til Finsalsenteret på Hamar, Ullern Helsehus og Grue kommune.

Rent konkret er det gjerne urolige og utagerende pasienter som ikke blir fulgt godt nok opp, det vil si pasienter som vandrer og går inn på andre pasienters rom om natten og forstyrrer andre.

Eller pasienter som kan være voldelige mot ansatte og medpasienter med både fysiske og verbale angrep. Eller det kan være pasienter som faller og blir liggende i lange tider før de får hjelp.

Vi hører også om feilmedisinering med alvorlige følger. Fra Ullern helsehus fortalte tidligere Statsadvokat Qvigstad at han trodde han skulle dø fordi det ikke var personal til å følge opp hans primære medisinske og pleiemessige behov.

Fra Grue kommune har det vært eksempler på total mangel på oppfølging av hjemmeboende eldre som trengte det.

Vi har sett at kvaliteten på oppfølging i sykehjem kan variere svært mye over tid i ett og samme sykehjem, eller sågar i samme avdeling.

Vår påstand er at vi vil komme til å få de samme overskriftene i media i tidene som kommer med mindre det skjer en endring i kommunehelsetjenesten.

Avisene og andre media skriver at sånn kan vi ikke ha det.

De ivrigste roper kontroll, kontroll, og det fører til granskninger Men, fører det til endringer? Ja, noen steder, men vi tror ikke at det er nok for å oppruste kommunehelsetjenesten.

Vi er inne i en tid med flere og flere eldre og gamle med alvorlige og sammensatte lidelser, en trend som ikke vil avta på mange tiår. Spesialisthelsetjenesten er presset og skriver ut pasienter tidligere enn før.

Det fører til et stort behov for viderebehandling og oppfølging i sykehjem og helsehus. Mange av pasientene har behov for personell som har til dels høy medisinsk somatisk kompetanse.

I tillegg er det slik at på norske sykehjem har om lag 80 prosent av alle beboere har demens. Det betyr at de har en alvorlig hjerneskade.

Ved den vanligste demenssykdommen, Alzheimers sykdom progredierer hjerneskaden. Likevel kan det settes inn behandlingsmessige tiltak både miljømessig og farmakologisk for å bremse utviklingen.

Her trengs det kunnskap hos de som skal ta seg av pasientene. Med utagerende pasienter trengs det ekstra gode kunnskaper om å bruke miljøet for å avhjelpe og endre atferd.

Ofte blir en nødløsning å roe ned pasienten med sterk medisinering som gjør pasientene rolig, søvnige og sengeliggende.

Ikke sjelden er dette pasienter med skader i de deler av hjernen som styrer den kritiske sansen for hvordan en bør te seg.

Vi tør påstå at ved mange sykehjem er det lite diskusjon og behandlingsmessig tilrettelegging for den den enkelte pasient som fremviser slik atferd pga hjerneskaden.

Mange pasienter har en demens som ikke nødvendigvis er progredierende tilstand. Da kan det det være potensiale for bedring.

Uansett om det er en progredierende eller en mer stabil tilstand bør det tilrettelegges for pasientspesifikk behandling eller omsorg og ikke en standardisert tilnærming.

Med en høyere gjennomsnittsalder i befolkningen enn før vil presset på helsetjenester øke både i spesialist- og primærhelsetjeneste.

Det sier seg selv at økonomien må styrkes for kommunene dersom driften skal møte pasientenes reelle behov hvor det er sterke krav til kompetanse hos personellet.

Man kan også håpe på at ved å øke kompetansekravet til de ansatte vil det kanskje også bli mer attraktivt å jobbe der.

Per i dag er kunnskapsnivået sett i relasjon til de utfordringene de har for lavt hos en stor andel av de som jobber i sykehjem.

Bygging av kompetanse tar tid, men kompetanse i personalet blir ofte fort rasert med nedbemanning og dårlig arbeidsmiljø.

For å få til en kvalitetsmessig god primærhelsetjeneste etter sykehusopphold eller for pasienter med store hjerneskader må politikerne planlegge og prioritere.

Med en høyere gjennomsnittsalder i befolkningen enn før vil presset på helsetjenester øke både i spesialist- og primærhelsetjeneste.

Knut Hestad og Knut Engedal

I mange år har det vært varslet at vi blir mange eldre, og med mange eldre blir det mer sykdom. Det handler om hvem du ønsker at mor og far skal bli behandlet av i sykehjem.

For de av oss som blir så gamle som 80-85 år så vil hver tredje ha demens og ha store behandlingsmessige behov. Hva slags helsetilbud ønsker du da å ha?

En oppfølging med kunnskapsrike behandlere, eller en tilfeldig behandling hvor de du møter har minimalt med kunnskap om lidelsen din?