Kommunen skal bruke rundt en milliard kroner på mer effektiv og likeverdig skolestruktur – uten å ta seg bryet med å utrede på grundigste vis.

Hva tenker dere egentlig om det, Hamar kommunestyre?

Som en konsekvens av det første, er et av de øverste målene på to-do-lista å senke eget skoleflaggskip.

Hva tenker dere egentlig om det, Hamar kommunestyre?

Hamar var mest attraktivt. Vi skjønner at demografi er vanskelig. Men vi kan fortelle dere noe om hva som gjør en kommune og en skole attraktiv for sånne som oss, om dere skulle lure, i siste liten før ukas kommunestyremøte:

Vi har, som flere andre familier i løpet av de senere årene flyttet til Hamar.

Vi flyttet ikke hjem. Vi flyttet til Hamar. Vi flyttet bort fra trafikkerte skoleveier, skoler med +600 elever og skolegårder tapetsert med fallunderlag.

Etter grundig research følte vi oss sikre på at Hamar var det stedet i 10-milsradiusen rundt Oslo der barna våre ville kunne få en fin, aktiv og trygg oppvekst. I tillegg til besteforeldre på andre siden av Mjøsa, var Hamarskolens gode resultater og utmerkede renommé av avgjørende betydning for valget vårt.

Skolevei er viktig. På visninger målte vi antall veikrysninger, meter og minutter i rusletempo til aktuelle skole.

Vi leste Østlandsforsknings rapport om skolestruktur i Hamar, forholdt oss til dens anbefalinger, og følte oss trygge på at uavhengig av hvilken side av Vognvegen eller Hakabekkvegen vi fikk adresse, ville vi havne på en ikke for liten, ikke for stor, men god nærskole.

Med en overkommelig skolevei der barna tidlig kunne slippes ut på egenhånd. Det var også viktig da vi valgte å legge hverdagen vår, og kabalen som følger med, til Hamar.

Vi landet i kretsen til Storhamar skole, som vi, gjennom bekjente på flere sider av byen og andre input-kanaler, hadde oppfattet var selve flaggskipet til Hamarskolen. Ikke bare i Aftenposten, men også i et engelsk tidsskrift fant vi artikler om det spesielt gode skole-hjem-samarbeidet ved skolen. Klart vi fant dette attraktivt!

En utredning er sikkert lurt! Vi rakk knapt å bli kjent med skolen, før vi skjønte at kommunen hadde «bestemt seg for å utrede at den skulle legges ned». Vår første reaksjon var forbløffelse: Når er det en god idé å bombardere eget flaggskip?

Selv om hjertene våre hadde begynt å slå for Storhamar skole, var hodene våre med på idéen om at en ny utredning kunne være fornuftig. Fordi jo mer vi vet, og så videre. Forbløffelsen ble til frustrasjon da flertallet i utvalget vedtok å ikke en gang sende alle åpenbare alternativer ut på høring.

Vi sa ifra! I vår var vi blant de 174 som lot meningene våre høre. Vi sa ifra om at vi mente at mandatet var ullent, og utredningen for snever. Vi oppfordret utvalget til å sette opp et nytt regnestykke, basert på innspillene fra aksjonsgruppa ved Storhamar skole.

Og vi uttrykte blant annet vår bekymring for at den foreløpige rapporten ikke sa noe som helst om hvordan kvaliteten, kompetansen, kulturen og sosiale forhold skulle videreføres.

Over sommeren ventet vi spent på responsen.

I sluttrapporten fra utvalget oppsummeres høringsrunden på 3,5 linje: «Høringsinnspillene viser generelt lite eller ingen støtte til alternativene som har vært på høring», står det.

Hva tenker dere om det, Hamar kommunestyre?

«Det har vært veldig spennende å høre hva innbyggerne mener om det arbeidet som utvalget har lagt frem», var det vi gjennom HA fikk ut av hva oppvekstsjefen hadde fått ut av høringsprosessen.

Utvalg og administrasjon mener vi har fått gode svar, men til tross for kommunikasjonsstrategi: Vi klarer ikke kjøpe argumentene de serverer. Hverken de som går på struktur og fysiske forhold, eller videreføring av kvalitet og sikring av innhold.

To konkrete spørsmål: «Lærerne blir med på lasset», betrygger Mona Lønning Kjos (BBL) oss i H-A.

Men vi har likevel en lang rekke spørsmål. To konkrete: Hvordan skal sosiallæreren, som kjenner alle barna på skolen med navn, kunne fortsette med det når det blir 630 barn? Hvordan skal skolebibliotekaren, som ifølge lærerne, kjenner hvert enkelt barns lesenivå og interesser, gi denne oppmerksomheten til 630 barn?

Hører ikke disse kvalitetene med i regnestykket – selv om de ikke kan settes en konkret prislapp på?

Hva tenker dere, Hamar kommunestyre?

Ikke la oss angre! Føler dere egentlig at dere har godt nok grunnlag til å ta en beslutning i denne saken, Hamar kommunestyre?

Blant mange usikre momenter kan vi hjelpe dere med to ting som er sikkert: Dersom kommunen fortsatt ønsker å være attraktiv for tilflyttere som oss, er ikke store og mer utilgjengelige skoler noe å lokke med. Og store prosesser må kjøres på grundig, lyttende og på transparent vis. Alt annet vekker mistillit. Det får potensielle tilflyttere garantert med seg.

Onsdag har dere muligheten til å ta en u-sving, Hamar kommestyre. Ikke la oss angre på at vi flyttet til Hamar!