Kjære, Aasa Gjestvang

Det er med undring jeg leser ditt innlegg i HA, den 10.11.22, med overskriften «Utrygghet i skolemiljøet – en utfordring for innlandet». Jeg leser det ikke med undring fordi jeg oppfatter noe av det du skriver som feil, tvert imot ser det ut til å være en godt dokumentert, og dessverre helt riktig beskrivelse av skolehverdagen. Jeg leser det med undring fordi det ikke henger sammen med innsparingsvedtaket du stemte for i sist kommunestyremøte.

I innlegget viser du til Elevundersøkelsen og til at det rapporteres fra kommunene om at mange, alt for mange, elever opplever krenkelser i skolehverdagen. Hver femte elev, ja opp i over 35% av elevene ved enkelte skoler opplever krenkelser.

Du skriver videre:

«Dette er alarmerende. Vi skal ha nulltoleranse for krenkelser i barnehager og skoler i Innlandet. Barn og unge er det viktigste vi har og en barndom varer livet ut, enten den er god eller dårlig. Det er vår jobb å påse at kommunene tilrettelegger for gode oppvekst- og lærevilkår for Innlandets barn og unge, og vi tar elevene på alvor.»

Du viser til undersøkelser og statistikker som sier mye om lite hyggelige konsekvenser for barn- og unge som opplever et utrygt skolemiljø, ikke bare på kortsikt, men også inn i voksenlivet.

Og da undres jeg, for den 26.10.22, stemte du og dine partifeller for å redusere antallet ikke-pedagogisk personell i Stangeskolen med 10 årsverk.

Ane Guro Skaare-Rekdal, Styremedlem Nærmiljølista, Ottestad

Vi vet at slike konsekvenser kommer med en stor prislapp, naturlig nok størst for den personen som sliter, men også for samfunnet. Investering i barn og unges psykiske- og fysiske helse er en billig investering, for regninga er mye større på den andre siden.

Og da undres jeg, for den 26.10.22, stemte du og dine partifeller for å redusere antallet ikke-pedagogisk personell i Stangeskolen med 10 årsverk. Dette er ressurser som er kritisk viktige for å redusere risikoen for at barn og unge opplever krenkelser i skolen, og for at de har en god og trygg skolehverdag.

I et samfunn hvor tonen stadig blir hardere, fokuset mer og mer sentrert rundt eget behov og flere barn og unge sliter mer med psykisk uhelse, er ikke det å redusere på ressursene som ivaretar barna tilrettelegging for gode oppvekst- og lærevilkår. Det er det stikk motsatte.

Jeg undres på hvordan du ikke kan se sammenhengen mellom det du forfekter som Utdanningsdirektør hos statsforvalteren og det du stemmer for som kommunestyrerepresentant i Stange kommune?

Hvordan kan du sitte med denne kunnskapen, samt kunnskapen om det som står i brevet fra Utdanningsforbundet avdeling Stange (les: lærerne) og stemme for å gjøre skolehverdagen til barn og unge i Stange mer utrygg?