Vi ser og hører, er tilstede og vil forstå. Vi syr puter og er på lag med ungdommene våre. Men hva er vi vitne til? Egoister og selvopptatte ungdom som er høye på seg selv.

De trygge og sterke som leder de andre. De som etablerer grupper og er populære. Det er disse som skaper utenforskap og ekskludering. Trenger ikke russebuss for å oppleve dette. De har dette med seg fra ungdomsskolen, og lar lederskapet forsette å ekskludere.

På en skole med 2.500 elever er det kanskje seks russebusser fordelt på to trinn. Det er er liten andel av elevene. Men selve moralen og den sosiale ukompetansen herjer i klasserommet, i gangene og i kantina. Hvem står, sitter eller henger hvor? Hvor populær og høy på deg selv kan man bli uten at det blir oppdaget? Lærere ser og hører men ikke alt kommer på bordet.

Det er et faktum at man ikke rekker opp hånda i klassa eller bruker friminuttene på toalettet for å ikke være synlig. Å være tilstede uten en venn er ikke lett. Da blir det tunge skoledager som ender i sengen hjemme og motvillighet til skolegang.

Såkalt skolevegring men som egentlig er utenforskap som burde være en menneskerett å få slippe å oppleve.

Hva med å lære våre håpefulle inkludering og være en venn med god moral? Holdningene våre smitter jo til barna våre.

Skal vi starte med foreldrene og deres grunnholdninger? Hva med å inkludere de som trenger en venn, tenkte på de som er tilstede men ikke så synlige?

Alle har rett til å være en del av noe. Det burde være en moralsk verdi å inkludere og se andre, enn å være en ekskluderende leder som får oppmerksomhet. Lærere burde oppfordre og gi gode karakterer til elever med moral og inkludering.

Skal vi starte med foreldrene og deres grunnholdninger?

Eva Bækkel, fostermor 

Russebusser er et valg og vi bør lære ungdommene til å ta dette valget. Foreldre til buss-russ har også et moralsk ansvar som ellers i skolehverdagen å tilføre ungdommen respekt og moral ovenfor medelever. Ikke alle ønsker å bruke all sin tid på russeaktiviteter men dette er individuelt.

Respekt for dette og kjære foreldre ta ansvar å veilede ungdommen til å ta gode valg, ta moralske avgjørelser og stå opp for seg selv og andre. I fellesskap kan vi stå sammen, men vi må jobbe i samme retning og ikke være blinde for de som tar hierarkiet i feil retning.

«Too god to go» gjelder alle elever, da alle har rett til inkludering.

Foreldreansvar og gode rollemodeller som har den gode samtalen med ungdommen sin som gir perspektiv på hverdagen. Fortell ungdommen at de bør være den beste versjonene av seg selv og ta vare på alle rundt seg. Det er faktisk vår medmenneskelige plikt å inkludere og vise respekt.