Mange gir nå uttrykk for at det går mot et vedtak om Mjøssykehusalternativet i Innlandet. Dette alternativet innebærer at Hamar, Gjøvik, Reinsvoll og Sanderud sykehus avvikles sammen med to store rehabiliteringsavdelinger.

Elverum sykehus reduseres til et elektiv sykehus med noen få akuttfunksjoner, som neppe er nok til å være attraktivt for rekruttering. Sengetallet planlegges redusert fra 169 sykehussenger til ca. 60 senger inklusive hotellsenger.

Dette har selvsagt dramatiske konsekvenser både for pasienter som mister sitt nærsykehus, samt for flere tusen arbeidsplasser som skal forsøkes omplassert til et nytt sykehus friluftsområdet i Moskogen i Moelv nord for Mjøsbrua.

Lillehammer sykehus, noen kilometer nord for Moelv, skal etter den planen som nå foreligger, opprettholdes som et stort akuttsykehus.

Dette innebærer at to akuttsykehus vil konkurrere om personell. Flere utredninger har pekt på at sykehus i en attraktiv by, vil ha bedre rekrutteringsmuligheter, enn et tettsted med ca. 4.000 innbyggere. Ett argument for dette er at de fleste ansatte i sykehus, også har ektefeller/samboere som også har behov for attraktive jobbmuligheter.

Vil da fagfolk velge en arbeidsplass i en attraktiv by, eller i Moelv, uten nødvendig infrastruktur eller alternativ arbeidsplass for samboer?

Roy Heine Olsen, Pensjonist, Elverum

Dersom Mjøssykehusalternativet realiseres, innebærer dette at hele befolkningen sør for Mjøsbrua vil få sitt nærmeste reelle akuttsykehus i Moelv.

Alternativet vil innebære lengre reisevei for pasienter og pårørende og at nær sagt alle 4.000 ansatte ved Mjøssykehuset må pendle, med de klimautfordringene dette innebærer.

Sykehuset Innlandet har gjennom flere år slitt med å holde drifts- og investeringsbudsjettene sine. Låneopptak for å finansiere bygging av Mjøssykehuset og nødvendig tilpassing av Lillehammer, Elverum og Tynset sykehus, vil prege drifts- og investeringsbudsjettet for Sykehuset Innlandet i mange år fremover.

Mange politikere og pasientorganisasjoner drømmer imidlertid om nytt sentralisert sykehus i Moelv, der alle pasienter møter team av fagfolk med spisskompetanse på nettopp deres lidelse og at nær sagt alle sykdommer kan sluttbehandles der.

Erfaringene fra andre sykehus viser at mange vil bli skuffet. Et velfungerende sykehus er avhengig av å kunne rekruttere fagfolk med den rette kompetansen. To store akuttsykehus med så kort avstand mellom vil konkurrere om personell.

Vil da fagfolk velge en arbeidsplass i en attraktiv by, eller i Moelv, uten nødvendig infrastruktur eller alternativ arbeidsplass for samboer?

Det er heller ikke slik at et nytt Mjøssykehus i Moelv automatisk vil bli akkreditert for å utføre de mest kompliserte akuttfunksjonene. Mange behandlingsprosedyrer skal fortsatt utføres ved større universitetssykehus, der det også er funksjonsdelinger mellom disse.

Behandlingskvalitet og opplevd pasienttilfredshet, avhenger langt mer av kompetansen og erfaringene blant behandlings- og omsorgspersonalet, enn av nye kostbare bygninger.

Det er dette som gjør at flere politikere og fagfolk i Sør-Østerdal og i Hamarregionen er sterkt skeptiske til dagens planer for Mjøssykehusalternativet.