Rødt er tydelige på hvor vi vil, vi vil ha en by med hjerterom, trygge, gode bomiljøer, ett levende sentrum og en kommune som tar klima og miljøutfordringene på alvor.

Vi setter innbyggernes behov foran utbyggernes profitt, det betyr at vi vil ha en ikke-kommersiell boligsektor for leie og eie, vi vil ha politikere som evner å se byens utvikling i ett langt perspektiv og vi vil ha politikere som etterlever politisk vedtatte planer.

På onsdag tar Hamar kommunestyre beslutninger i flere saker som vil være bestemmende for hvordan byen vår skal utformes de neste 20 årene.

Vil vi utvikle strandsonen til en kopi av Bjørvika, skal vi ha høyhus langs Vangsveien og Furnesveien? Åpner vi for svær blokkbebyggelse i enhver rundkjøring? Hvor går grensa for hva som er utbyggerstyrt, funksjonelt og profitabelt og hva er moderne byutvikling som tar hensyn til miljø, bolyst og levende byrom?

Sentrumsplanen har som mål å utvikle Hamar til Innlandets urbane hjerte, da er det relevant å spørre seg hvem er det hjertet banker for?

Den planen som nå ser ut til å få flertall har fått en utforming som gjør at Rødt Hamar ikke kan støtte den. Den ønsker mer fortetting i småhusbebyggelsen, den ønsker å åpne for høyhus langs innfartsveiene og den har blitt rundere og svakere i utformingen for hvert innspill som kommer fra utbyggerne.

Det som skal være et styringsverktøy for administrasjonen og utbyggere er blitt en invitasjon til å tøye grensene for hver eneste kvadratmeter som skal bygges.

Hvor dette tar oss ser vi godt i forslaget til Bane Nord som nå har støtte av et stort flertall i formannskapet, vi får ikke en by som åpner seg mot Mjøsa, men en koloss av en kontorbygning med åpne kontorarealer mot Mjøsa om dagen og svarte tomme vinduer som en mur mot byen etter arbeidstid.

Rødt maler fanden på veggen, utbyggerne vil det beste for byen er det mange som sier. Tro det den som vil, se på hvordan 2317 Sentrumskvartalet har blitt.

Her ble vi presentert for åpne vennlige arealer mot Østre torg, et kvartal som skulle bli en del av det urbane hjertet og gi byen puls, hvem kunne tro at puls og hjerte dreide seg om et legesenter bak grålaminerte vinduer og totalt døde fortausmiljøer mot Grønnegata, Enggata og Østre gate. Dette er blitt ett signalbygg som viser hva utbyggerne er i stand til å få til.

«Hamar-modellen» er navnet på byutvikling som tar innbyggerne med på laget. Nå ser vi at stedsanalyser, byromsplaner, innbyggermøter og medvirkning er fine ord, når det kommer til hvordan dette konkretiseres har ikke kommunen tid til å svare ut høringsuttalelser fra de som engasjerer seg i byens utvikling, men overlater det til utbyggerne. Det gir en dårlig smak i munnen.