Flertallet i kommunestyret valgte å legge ned gode skoler. Skoler som leverer bra læringsresultater, og som oppleves som veldig gode, trygge skoler i nærmiljøet, av elever og foreldre i byen her i over 100 år.

Skoler i Norgestoppen. Kommunen vil nå legge ned opparbeidede, sterke læringskulturer. De vil i stedet påvirke de fleste læringsmiljøene i byen, og gå for skoler med mange flere elever samlet på et sted. Dette mener de er mer effektivt.

Jeg er en av mange som har kjempet mot dette. Jeg har jobbet på begge typer skoler og er overbevist om hva som er det beste for elevene, og for oss som skal legge til rette for de hver dag.

Det har kommet mange innspill og argumenter for å investere i den skolestrukturen og de skolestørrelsene vi har. De vi vet gir et godt grunnlag for den kvaliteten disse miljøene har skapt.

Å beholde dagens skolestruktur vil også være det beste med tanke på miljøet, bærekraft, trafikksikkerhet og barns helse. Viktige mål i Hamars kommuneplan. De satser også stort på befolkningsvekst. I denne sammenhengen blir dette bare ord på en plan, ikke mål for god praksis.

Det er utrolig besparende for et samfunn å satse på at barn og unge får et best mulig utgangspunkt for å bli sett, trives og mestre i trygge, gode og oversiktlige miljøer. Kostnadene er enorme når man mislykkes. Problemet er at det sjelden synes på budsjetter for skolebygg. Det kommer i etterkant. Først og fremst har det utrolig mye å si for de barna som opplever å falle utenfor. Vi vet også hvem som nok en gang må stå igjen med dårligere arbeidsbetingelser.

Jeg har til gode å høre ett godt argument for hvorfor det er nødvendig å ødelegge noe som fungerer så bra, i stedet for å investere i det. Jeg har innsett at vi aldri hadde mulighet til å nå frem med våre argumenter.

De prellet bare av, fordi en liten intern gruppe med all makt, hadde bestemt seg for den «enkleste» løsningen hele veien. Hvis den gruppen har muligheten til å utforme mandat, velge å ikke ta hensyn til høringsinnspill og er de som skal svare opp alle kritiske spørsmål, så blir det lett å vinne frem med sin egen løsning.

Våre argumenter ble feid under «følelses-teppet», mens de samme halvsannhetene ble messet igjen og igjen. Det gjør det ikke mer sant for det.

Jeg har til gode å høre ett godt argument for hvorfor det er nødvendig å ødelegge noe som fungerer så bra, i stedet for å investere i det.

Morten Flengsrud, Adjunkt m/tillegg, Hamar

Kvalitet i skolen var aldri et tema. Det må være derfor vi som jobber i skolene aldri ble tatt med på råd. Det synes jeg er respektløst og misbruk av kompetanse og erfaring.

Jeg må presisere at jeg unner Rollsløkka og andre skoler rehabilitering. I likhet med flere skoler, skulle de hatt det for lenge siden. Det får de også, uavhengig av onsdagens vedtak. Det jeg ikke kan forstå, er hvorfor andre skoler i Hamar må legges ned for at dette skal skje.

Tallene viser at det ikke må skje. Vi er mange som mener at det å drastisk øke elevmengden og elevtettheten på Ridabu/Lovisenberg, Rollsløkka, Greveløkka og Prestrud vil påvirke hverdagen til elever og lærere negativt. Kommunen bør strekke seg langt for å ta vare på gode læringskulturer.

Man burde i det minste utredet mulighetene til å bygge delvis nytt også på dagens skoler, før man tok en så rask og viktig beslutning. Slik også BBL lovet i valgkampen. En skoleeier har vel plikt og anledning til å vedlikeholde egne skoler, og ikke minst ha god oversikt over byggenes tilstand?

Det bør ikke komme som en overraskelse få måneder etter valgløftene. Det må vel i så fall slå tilbake på skoleeier?

Mange politikere innrømmet at dette var en vanskelig sak, med mye tvil og at de trengte mer tid. Likevel stemte flere av de for å ikke utsette og utrede bedre. Forstå det den som kan.

Jeg mener alle berørte skoler bør gjøre en grundig evaluering i sitt personale på hvilke endringer de vil møte med 400-600+ elever, muligens over 1.000 på et område sammen med ungdomsskolen på Børstad.

Det er viktig med tanke på hva som er elevenes beste, og hva som gir grunnlag for best mulig kvalitet i skolen. Jeg tenker at kommunen i det minste burde undersøke hva som gjør Hamarskolen så bra i dag. Flere foresatte bør også vurdere hva dette vedtaket vil føre til for sine barn.

Jeg må takke Stig Vaagan, en skolenøytral fagperson og politiker, som har turt å gå imot de mektigste helt fra starten i prosessen. Jeg vet at han har opplevd personangrep og hersketeknikker underveis, men likevel som en av få har orket å kjempe for elevenes beste, og evnet som folkevalgt, å lytte til engasjementet i folket. Ikke bare kommentere det.

Det nærmer seg nytt kommunevalg i Hamar. Som mandatet i skolestruktursaken, blir også valget en «Hvem skal ut?»-oppgave. I dette tilfellet er det et behov for det. Jeg forventer, håper og tror at enkelte partier ser at det er lurt å løfte frem barnas oppvekstsvilkår og god skole på agendaen.

Så skal nok innbyggerne rundt mange av disse skolene på Ridabu/Lovisenberg, Solvang/Smeby, Prestrud, Greveløkka og Storhamar klare å samle krefter om hvem vi skal stole på denne gangen.