Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Forrige uke leste jeg et debattinnlegg skrevet av en parterapeut. Hun skrev blant annet at stadig flere går til parterapi og at mannen i større grad tar initiativ. Dette syntes jeg er veldig interessant!
Det er ikke til å stikke under en stol at det nærmest har blitt en trend å gå fra hverandre. Men hvorfor er det slik? Det enkle svaret er at samfunnet er i utvikling. Kvinner er ikke lenger avhengig av å ha en mann. Hun jobber og tjener sine egne penger.
Hun kan til og med få barn på egenhånd dersom hun ønsker det. I gamle dager kunne kvinner bare drømme om å klare seg uten en mann. Hun ville jo sultet ihjel uten han. Heldigvis er det ikke slik lenger.
Lapskaus og parterapi
Det litt mer komplekse svaret er at kvinner i større grad ser sin egen verdi. Etter mange år med objektivisering og diverse ser vi på oss selv som verdifulle. Fordi psykisk helse er på dagsorden. Stadig flere kvinner tilegner seg kunnskap om selvfølelse og grensesetting.
Det er kult å se på seg selv som verdig. Det er kult å sette seg tydelige grenser. Vi lar oss ikke lenger henge rundt lillefingeren på menn som kun gir oss et minimum.
Nå vet ikke jeg om de mennene som tar kontakt med parterapeut har en partner som ønsker å gå eller ikke. Men jenter er slik at vi gjerne ønsker en endring. Dersom mannen ikke møter et behov hos oss kommer vi til å spørre om det.
Dersom svaret er at mannen ikke får gjort noe med det, kan du være ganske sikker på at hun forlater han. Også står mannen igjen overasket over at hun turte å gå.
Mannen tenkte vel fortsatt at kvinnen var hodestups forelsket og alltid kom til å være det. Hun satte en tydelig grense og sa akkurat hva hun trengte.
Mannen kunne ikke møte behovene og hun gikk. Men den koden har jo Albert Einstein knekt for lengst. «Men marry women with the hope they will never change. Women marry men with the hope they will change. Invariably they are both disappointed”