Kartet viser tettstedsutbredelsen, i gråtone, i tråd med SSB`s tettstedsdefinisjon.

Hamar er nå rangert som nummer 17, og Brumunddal som numer 53, på tettstedslisten. Når byene vokser helt sammen, som tettstedsenhet, vil Mjøsbyen bli regnet som ett tettsted.

Er det på tide å endre mentalitet, og konsentrere oppmerksomheten mer mulighetsorientert? Er det bare voksesmerter vi observerer, eller er det noe annet?

Kanskje mer interessant; hva er det egentlig, som er i ferd med å vokse sammen?

Vetlemannen, her forstått som skrivemannen Vetle fra hovedstaden, hevdet for få tiår siden at Brumunddal var et sted som gudene hadde glemt. Kort tid etter denne Vetles påstand, som visstnok flere lokale i forkant hadde førsøkt å ymte frampå om, startet Kvantespranget Brumunddal.

Har vi politikere i Innlandet som evner å heve blikket en smule, eller er kretskampene fortsatt viktigst?

Erik Alfstad

Her er det fristende å bare skrive «og resten er historie», men litt mer utfyllende er trolig på sin plass:

Brumunddal er et tettsted, raskt selverklært som by, som nå befinner seg i en senfase fra industritettsted til handels- og serviceby.

Og med kommunal - og lokal stolthet, og nyvunnen selvsikkerhet, raser «utviklingen» frem i et imponerende tempo. Den fysiske transformasjonen av Brumunddal er åpenbar for alle. Befolkningen går tilsynelatende «stolt i takt». Fremtidsvisjoner får gjennomgående samstemt applaus.

Hamar - denne opprinnelige søvnige og lett sedate småby, historisk tilvendt rollen som samferdselssenter av naturgitte topografiske årsaker. I sin tid en åpenbaring for pavekirkens menn, derfor også utviklet som maktsenter med dominans over et rikt omland.

Etter mørketid gjenoppståttsom jernbane-, handels- og administrativt sentrum midt i landets mest grøderike kambrosilur (geologisk tilhørende Oslofeltets nordre grense, se kart).

Byen Hamar forlot bonde- og industrisamfunnets kjennetegn og mentalitet for mange tiår siden. Her er nyurbane trekk med kulturtilbud som er imponerende i forhold til folketall. Påfallende er også antallet «sysselsatte» i frie yrker, med en sosiologisk bohemfaktor større en byens befolkning egentlig skulle tilsi.

Et klart tegn på at tettstedene Hamar og Brumunddal er på noe ulike utviklingstrinn kan en registrere ved befolkningenes svært ulike reaksjonsmønstre på respektives fremtidsvyer.

Der applausen, stoltheten og konform enighet råder i Brumunddal, dyrkes meningsmangfoldet, kritikken og debatten i Hamar. Og når nyheter om utvikling av Brumunddal blir presentert, er det ofte i en kontekst til Hamar («som utfordrer Hamar»), mens Hamar tilsynelatende har mer enn nok med seg selv.

Med sammenveksten av Hamar og Brumunddal til ett geografisk tettsted, gitt befolkningsprognosene, vil kambrosilurens Brumunddal – Hamar – Ottestad (se kartet) bli den desidert dominerende motor i Innlandet.

Trolig vil dette Innlandets senter også orientere seg mer og mer sørover mot Gardermoen, Lillestrøm og Oslo. Hovedstaden og landets hovedflyplass kommer stadig nærmere, både tidsmessig (dobbeltspor til Hamar) og mentalt.

Innlandets største tettsted omhandler fire kommuner direkte; Ringsaker, Hamar, Løten og Stange. Dypest sett dreier det seg om historisk videreutvikling av kjerneområdene på Hedmarken. Så; har vi en befolkning og politikere som er seg bevisst - og «good to go»?

Hamar/Brumunddal er også, grunnet urbaniseringsgrad og samferdselsmessige forhold, trolig det eneste område i Innlandet som kan hevde seg nasjonalt, for eksempel i konkurransen med Moss, Fredrikstad/Sarpsborg og Vestfold-byene.

Har vi politikere i Innlandet som evner å heve blikket en smule, eller er kretskampene fortsatt viktigst? Disse Innlandets evige kretskamper som treffsikkert sørger for at vi beholder jumboplass på de fleste samfunnsfaglige parametere.

Innlandets politikere med hovedfokus på å fjerne to velfungerende sykehus fra kartet der Innlandets eneste reelle nasjonale konkurransekraft befinner seg gir ingen grunn til overoptimisme.