Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Ringsaker oppnådde AP 32,4% ved årets valg. I Stange fikk AP 29,6%. I Innlandet fylke fikk AP 31%, og av de som stemte i Hamar så stemte over 27% på Arbeiderpartiet i fylkestingsvalget. Dette må likevel betegnes som historisk dårlige resultater!
I Hamar oppnådde Hamar Arbeiderparti 14,4%. Smak på det tallet, i hjertet av det røde Hedmarken, omgitt av solide Arbeiderparti-bastioner og i en kommune med 30-40 prosent sosialdemokrater (ref. stemmetall i stortingsvalg og fylkestingsvalg) så klarer Hamar Arbeiderparti å tiltrekke seg 14,4% av stemmene.
PS! Det er litt trist at den beste analysen av Hamar Arbeiderparti som jeg har sett ved dette valget hittil, er den Einar Busterud (selv en sosialdemokrat?) fremførte i HA på valgkvelden.
Siden 1999 har Arbeiderpartiet i Hamar med dette, tapt valget og innflytelsen 6 av 7 ganger. I stedet er det By og Bygdelista med den flinke og karismatiske (men ikke uslåelige) Einar Busterud i spissen som stort sett har regjert.
Kraftig oppgjør med eget parti: – Har opplevd ekskludering, mobbing, utskjelling og «backstabbing»
Jeg er fra Vang, men har bodd halve livet andre steder. Jeg har vært medlem i Arbeiderpartiet i Oslo, i Bærum og i Bergen. Alle steder har jeg blitt inkludert i levende partilag som har jobbet sammen demokratisk for å oppnå det som er politikkens mål: å oppnå makt og innflytelse gjennom å vinne valg.
For noen år siden flyttet jeg hjem til Hamar og noe av det første jeg gjorde var å oppsøke Hamar Arbeiderparti for å engasjere meg og søke fellesskap med andre med samme verdier som meg. Jeg møtte mange svært hyggelige og rause mennesker, og like etter ble jeg listekandidat (8) og kastet meg med liv og lyst inn i valgkampen.
Vi tapte valget og da så jeg frem til en grundig evaluering (vi hadde jo tross alt tapt for 5. gang på 6 forsøk) og en tøff selvransaking for å finne ut hvorfor vi alltid tapte. Men der ble jeg skuffa gitt! Jeg hadde forberedt meg godt (til og med med litt powerpoint…) men evalueringen ble bare litt gruppearbeid, ingen diskusjon og dett var dett.
Nå har det gått enda fire år og mine erfaringer fra Hamar Arbeiderparti har blitt flere. Jeg har opplevd ekskludering, mobbing, utskjelling og «backstabbing».
Jeg har opplevd en leder som med hersketeknikker og organisatorisk manøvrering og maktmisbruk tvinger frem sin vilje. Jeg kan leve med det, og kanskje er dette bare å forvente siden «Arbeiderpartiet er jo faen ingen søndagsskole» som noen så elegant sa det for lenge siden.
Men det jeg synes er verre, er at jeg også har sett ganske mange flotte mennesker med store ressurser og entusiasme for politisk arbeid bare fade forsiktig ut fordi de ikke orker dette spillet mer. Det er heller nesten ingen unge igjen i Hamar AP (AUF er nesten utradert i Hamar) og mange nye folk som kommer til, forsvinner igjen nesten like fort som de kom.
Som Trygve Slagsvold Vedum sa i den avsluttende partilederdebatten etter opptellingen etter årets valg: «Poenget med å stille til valg er å vinne makt og innflytelse».
Vinner man valg får man makt til å sette sine saker og prioriteringer ut i livet, og man kan prege samfunnsutviklingen med sine verdier. Taper man valg, og da spesielt i lokalpolitikken, så starter en 4 år lang ørkenvandring hvor man stort sett er tilskuer til at et annet flertall setter sin politikk ut i livet. Hamar Arbeiderparti har tapt 6 av 7 valg siden 1999!
Det bringer meg til poenget mitt: Det er min oppfatning at Hamar Arbeiderparti er blitt en slags klubb for en engere krets av innvidde som har partiet som en slags tidtrøyte og en hobby.
Hvis man ikke er innafor i denne klubben så tolereres man hvis man ikke prøver å utfordre eller søke innflytelse. Denne langvarige klubben behersker partibyåkratiet og det organisatoriske spillet perfekt og er mange nok til å mobilisere til å vinne enhver votering av betydning.
Alle «nye» eller noen som utfordrer det bestående, eller vil foreslå andre løsninger, lærer å innordne seg eller hvor døra er.
Det verste er likevel den forunderlige likegyldigheten til å tape valg. Hamar Arbeiderparti er jo tross alt et politisk parti som ideelt burde ha som eneste eksistensberettigelse å jobbe for å vinne innflytelse gjennom å vinne valg.
I stedet virker det som om de som er toneangivende i partiet ikke bryr seg nevneverdig når man taper valg etter valg. Evaluering og sjelegranskning for å lære å bli bedre neste gang foretas ikke. Valg og prioriteringer for å stå best mulig rustet foran neste valg preges av at det er mye viktigere å «ha makten» internt enn å «spisse seg» for å vinne valget.
Den tradisjonelle unnskyldningen internt i Hamar AP gjennom mange år, har jeg lært, er å skylde på vår egen «Voldemort».
Han er for populær, han «eier» Vangsbygda, han er sarkastisk og vrien osv. osv. Denne gangen så skulle likevel n'Einar trekke seg tilbake.
Dette burde jo ha vært en gylden mulighet til å toppe laget, sette en perfekt strategi og storme inn på ordførerkontoret. Man kunne jo for eksempel ha valgt å inkludere den tredelen av Hamar som bor i Vang?
Man kunne valgt å kjøre nominasjonsprosesser etter parti-demokratiske retningslinjer? Man kunne forsøkt å lære av tidligere fiaskoer? Man kunne forsøkt å benytte seg av oppdatert kunnskap om hvordan drive valgkamp og inkludert de som kanskje hadde andre erfaringer og kompetanse?
Selvfølgelig skal det være hyggelig og gøy å være med i Hamar Arbeiderparti. Og det tror jeg det er for en engere krets. Bare ikke for alle! Selvfølgelig så kan politisk arbeid være en hobby og en sosial arena. Bare ikke bare det!
Hamar Arbeiderparti er til for å vinne innflytelse gjennom å vinne valg. Når man over tid ikke lykkes med det, så er det på tide å se seg grundig i speilet, søke lærdom litt andre steder og innspill fra alle som har lyst til å bidra. Partiet kan ikke være en klubb for de få innvidde hvor det viktigste er å «rule» internt, men hvor det å vinne innflytelse gjennom valg er noe man trekker på skuldrene av!
PS! Det er litt trist at den beste analysen av Hamar Arbeiderparti som jeg har sett ved dette valget hittil, er den Einar Busterud (selv en sosialdemokrat?) fremførte i HA på valgkvelden.
Busterud med kraftsalve på direkten: – Dette har de bedt om
Avsenderen burde likevel ikke diskvalifisere oss fra å ta den med oss videre i vårt forbedringsarbeid!
Med dette ser jeg fram i mot å delta i Hamar Arbeiderparti sin forestående evaluering av årets kommunevalg!
HA BEMERKER: Hamar Arbeiderparti har fått anledning til å imøtegå dette innlegget. Ordførerkandidat Erling Behrens opplyser til HA at han har konferert med leder Hilde Nyutstumoen om det, og at de ikke ønsker å skrive et svar på innlegget.