HA har en interessant leder lørdag 19. mai hvor man blant annet kan lese følgende: «Ringsaker kommune har lenge vist seg som en aktør som kjører med pedalen flatt mot gulvet når det kommer til næringsutvikling.»

Dette tydeligvis i motsetning til naboen lenger sør, for som det står: «Hamar sliter med knapt med arealer for nærings- og boligutvikling, og når man forsøker å fortette - Ankerhagen er det varmeste eksempelet - ja, så blir det bråk. Slike problemer har man ikke i Ringsaker. Det gjør det enklere for kommunen.»

Les også

Nå bygger de en ny by

Sett fra Hamar synes jeg det er bra at Ringsaker kommune satser, det øker attraktiviteten til regionen som helhet. Hamar konkurrerer heller ikke med Brumunddal (eller Stange for den saks skyld), slik lederen hevder.

Hamar konkurrerer primært med byer som Fredrikstad, Sarpsborg eller Tønsberg, byer i Inter City-triangelet. Kretsmesterskap kan være interessante, men de skaper sjelden nasjonal oppmerksomhet. Og ikke minst: Innlandet vokser ikke som følge av intern konkurranse, heller tvert om.

Hamar er en by i tre kommuner. Hamars vekst skaper vekst både i Ringsaker og Stange, og det merkes selvsagt best nærmest grensa. Utviklingen i Ottestad og Nydal bekrefter det. og samfunnsanalysen Oslo Met har laget for Ringsaker kommune påpeker det samme.

Hamars betydning for regionen og Innlandet er også forskningsmessig dokumentert av professor Atle Hauge ved Høgskolen i Innlandet.

Det mest interessante med HAs lederartikkel er likevel ikke betraktningene om Hamar og Ringsaker, men hvor ulikt HA dekker utviklingen i de to kommunene.

Det er ikke mye ros for «flatt jern» og hyllende ledere om bolig- og næringsutviklingen i Hamar på redaksjonell plass. I disse dager bygges Espern bru, brua som blir «boksåpneren» for det største byutviklingsprosjektet i Innlandet noensinne, hele området fra Espern til Tjuvholmen.

Samme dag som lederen om «flatt jern» i Ringsaker står på trykk, oppsummerer HA på nett Espern bru med følgende: «Helvete med stor H» Da Hamar formannskap vedtok reguleringsplanen for jernbaneområdet/Espern forrige uke med støtte fra alle partier unntatt AP, oppsummerte HA vedtaket på følgende vis: «Flertallet satte advarsler til side - Det blir mastodonter de skal sette opp» . Til info: Det blir ca 45 meter lavere enn Mjøstårnet.

Les også

De jobber i et kaosområde: – Skriv «helvete» med stor H

For å ta et knippe overskrifter fra de siste par årene: «Nabo-opprør mot kommunen og byggeplanene» , «naboer kjemper mot byggeplanene», «naboene har allerede protestert», «naboer kjemper mot 5-etasjes bygg» «onsdag kan kommunestyret slå en kile inn i byens grønne belte», Bare for å ha nevnt noe.

Espern og jernbaneområdet er som nevnt det største byutviklingsprosjekt i Innlandet, en helt ny bydel . Inklusive i dette er en Science Park med flere hundre arbeidsplasser.

Et prosjekt vi har lest mye om høyden på, men svært lite om hva innholdet vil bety for utviklingen av byen og regionen.

På Heggvin reises Innlandets desidert største næringsprosjekt noensinne. Omtalt på kommentarplass i HA som "en etablering som viser at lokalpolitikere er i stand til å svelge selv de største kameler, bare det lokkes med noen arbeidsplasser til kommunen.» Jernbaneområdet/Espern og Heggvin alene utgjør investeringer på mer enn 40 milliarder kroner. Det kan bli noen hundre «Big Boxer» av et slik beløp!

Spørsmålet er: Hvorfor dekker HA samfunnsutviklingen i kommunene i kommunene så grunnleggende forskjellig? Er det en bevisst redaksjonell linje, er det personlige holdninger hos journalistene, er det politiske årsaker? Systematikken tilsier at det neppe kan ses på som rene tilfeldigheter, eller?? Lederen gir en utmerket anledning til å stille spørsmålet og kanskje også få et svar.

Og for å ha sagt det: Hadde jeg vært alene om oppfatningen, hadde jeg spart meg bryet å skrive i en sen kveldstime siden jeg forventer at noen vil hevde at dette er kjente toner fra Hamars ordfører.

Men denne forskjellen er så påtakelig at den er et hyppig samtaleemne i både politikk og næringsliv. Hva er det som får HA til å systematisk bedrive en så ulike dekning av to nabokommuner som vil det samme – utvikle seg videre inn i en ny tid?