(Nettavisen): Det er svært liten sannsynlighet for strømrasjonering til vinteren etter en våt høst i Sør-Norge nesten fulle vannmagasiner. Fyllingsgraden nærmer seg 90 prosent av normalnivåene for årstiden.

– Det er riktig, den faren tror vi er helt over, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft når vi treffer ham etter presentasjonen for tredje kvartal.

Mer nedbør gir lavere strømpriser. Den kortsiktige markedsprisen på Østlandet hadde fredag en snittpris gjennom døgnet på snaue 2 øre per kWh. Det er ekstremt.

Men kritikken har haglet mot at strømprisene her hjemme i realiteten bestemmes av de skyhøye prisene i det europeiske energimarkedet, selv om strømeksporten utgjør en svært lav andel av totalproduksjonen.

Hoveddriveren

– Hvor mye påvirker nå fyllingsgraden i vannmagasinene her hjemme strømprisene sammenliknet med gassprisene ute i Europa?

– Det er fortsatt sånn at hoveddriveren bak alt sammen er gassprisen og situasjonen i Europa. Men så har vi svingt i Norge fra en tørr situasjon der vi netto har måttet kjøpe kraft til at vi netto er på eksport.

– Vi har bikket fra å være litt over prisene i Europa til å være litt under. Så har vi sånne ekstreme situasjoner som nå der vi kommer veldig lavt, men det er svært kortsiktig, svarer Rynning-Tønnesen.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har sagt at det er mulig for strømleverandørene å selge langtidskontrakter til under 1 kroner per kWh. Den nye fastprisordningen for bedriftskundene skal snart tre i kraft.

Energisalg Norge har avvist disse prisene overfor Nettavisen, og NHO peker i en fersk rapport på at markedet ikke ligger der. I dagens marked snakker vi om priser på 1,30-1,40 kroner per kilowattime.

På spørsmål fra Nettavisen om det er mulig å operere med to forskjellige priser i de ulike markedene, svarer Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen:

Kan sikre seg

– Prisene har ligget på det nivået i det finansielle markedet. Men det som åpnes for nå, er å selge fysiske kontrakter hvor kraftprodusentene får skattet av kontraktsprisen. Da er det plutselig en sikringsmulighet for oss.

– Vi vet hvilken kraftpris vi får og blir skattet av den. Det er en annen type produkt og en annen type kontrakt.

– Men kan det være ulike markeder med ulike priser?

– Ja, det har vi hele tiden. Det er også en forskjell om produsentene blir skattet av den prisen du selger for eller om du tar en sjanse ved å inngå finansielle kontrakter. Da må du skatte for det den kortsiktige prisen viser seg å bli.

Ikke interessant

Den ferske undersøkelsen fra NHO viser at halvparten av de spurte medlemsbedriftene ønsker seg fastpriskontrakter under 50 øre per kWh hvis det skal være interessant å binde strømprisen. Kun 5 prosent vil binde seg hvis prisen overstiger 1 krone. Så å si ingen vil binde seg for minimum tre år.

– Dette blir interessant å se. Vi kommer om noen få uker nå til å stille priser på tre-, fem og syvårskontrakter med reelle priser i markedet. Men for dette systemet er tre år den korteste kontraktstiden, sier Statkraft-sjefen.

– Det blir som fastpris for renter, noen bedrifter vil ha det, andre vil ikke ha det.

Markedsmessige vilkår

– Men du kan ikke pålegges å selge strøm til noe annet enn markedspris?

– Nei, det har Finansdepartementet selv skrevet i sitt forslag, at det skal være på markedsmessige vilkår. Men disse vilkårene endrer seg hele tiden, og det avhenger av hvilket produkt man selger.

– Og så er det nå nesten fulle vannlagre på alt unntatt på langtidsmagasinene. Resten er veldig fullt, og det er jo positivt for prisbildet.

Statkraft inngikk i forrige kvartal en stor og utvidet fastpriskontrakt med papirfabrikken til Norske Skog på Sogn. Rynning-Tønnesen sier at fabrikken med den nye kontrakten har den strømmen de trenger til 2030.

– Kan du si noe om prisnivået?

– Ikke nøyaktig, men dette er en frivillig forhandlet kontrakt fra begge sider. Dette er gjort på prisnivåer som Norske Skog får lønnsomhet på. Jeg kan ikke si noe tall, men det ligger i sakens natur at det er en kontrakt som Norske Skog også er fornøyd med.

Ekstraskatt

Støre-regjeringen har lansert en ny kraftskatt som skal dra inn titall milliarder kroner til statskassen neste år. Det foreslås en ekstra skatt fra produsentene når strømprisen er over 70 øre, kalt «høyprisbidrag». Mange kraftkommuner stritter imot.

– Blir det en drastisk reduksjon i investeringene hvis forslaget står seg?

– Vi legger til grunn at skatten blir avviklet innen utløpet av 2024. Da vil ikke en slik skatt ha noen innvirkning på våre investeringer, fordi det er ingenting som blir bygget før det. Med det som forutsetning, fortsetter vi å planlegge, men vi er jo avhengig av at den faktisk blir avviklet.

Rynning-Tønnessen har ingen prinsipielle innvendinger mot å betale en ekstraskatt på de høye strømprisene.

– Jeg er enig i at det er rimelig at vi bidrar mer. Blant annet må regjeringen over statsbudsjettet kompensere mye til husholdningene og en del til bedriftene. Det som er uheldig, er at det har vært en utforming som skaper problemer for måten vi jobber på.