For det er jo det dette er. I to hele måneder framover skal kattedyrene jages, skremmes, pines og plages til døde av blodtørstige jegere med en merkelig ide av begrepet «en vakker naturopplevelse.»

Et stort antall fantastisk flotte rovdyr, og vårt eneste ville kattedyr skal altså elimineres fra norsk natur, kun fordi de finnes.

Årets kvote er 51 i tallet, av en nasjonal bestand som er klart under det kunstige, og politisk bestemte bestandsmålet på 65 familiegrupper.

Et mål som dessuten ikke er tuftet på vitenskapelighet, men ene og alene på maktpolitiske, næringspolitiske og hobbyrelaterte interesser.

At myndighetene tillater gaupemassakeren, blir kun å anse som «degging» for en industri som kun leverer en marginal andel av maten vi konsumerer her til lands. Nærmere bestemt 0,6%!

Knut Sæther, Sosiolog og naturverner, Bodø

Hovedårsaken til at gaupebestanden ligger betydelig under bestandsmålet som Stortinget har vedtatt, er at det i en årrekke har vært høye jaktkvoter og blitt skutt mange gauper.

Bestanden har derfor ligget under, delvis langt under bestandsmålet i åtte av de siste ti årene.

Men, så er det naturligvis positivtat den nasjonale kvoten totalt sett er noe lavere i år enn den alt for høye jaktkvoten de siste årene.

Kvoten for 2023 burde likevel rent faglig sett vært satt enda lavere.

Naturlige svingninger i bestanden som skyldes vandringer til og fra Sverige, klimatiske forhold, næringstilgang o.a., synes i liten grad vurdert av rovviltnemdene, hvilket bekrefter at kunnskap om økologi, biologi og balansert naturforvaltning er sterkt begrenset, og ofret på det maktpolitiske alteret.

Beitenæringa, med sine godt over to millioner kunstig framavlede sauer ute i naturen og langs trafikkerte veier, langt over markedsbehovet, skal altså tas større hensyn til enn 3-400 sterkt truede, rødlistede, og naturlige kattedyr, som har sitt økologisk viktige, og rettmessige leveområde i norsk skog og mark.

At myndighetene tillater gaupemassakeren, blir kun å anse som «degging» for en industri som kun leverer en marginal andel av maten vi konsumerer her til lands. Nærmere bestemt 0,6%!

Det blir også paradoksalt at det fra jegerhold påstås at «gaupa eter opp rådyrene våre.» Hvem sine rådyr? Er det noen som eier de ville dyrene?

Vel, det påstås nemlig at rådyrbestanden har blitt så stor at hele 70 kommuner har søkt om kvotefri jakt. Viltkjøtt utgjør for øvrig bare tilsvarende fire måltider per person i året, og er således av marginal næringsmessig verdi, det også.

Den menneskelige forvaltningen av våre rovdyr blir stadig mer som vanskjøtting å regne slik myndighetenes praksis fortoner seg.

Veterinærinstituttet har bl.a. påpekt at «Tanken om at dyr har egenverdi, som er slått fast i Stortingsmeldingen om dyrevelferd, synes å være lite fremtredende i viltforvaltningen. Viltets verdi vurderes i første rekke ut fra økonomiske og jaktmessige hensyn. Andres interesser, for eksempel opplevelsesverdien av dyr i naturen, er også lite vektlagt.»

Dyrevelferdsloven § 3 sier: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

Den behandlingen gaupa gis de neste to månedene er imidlertid så langt fra tanken om god dyrevelferd som man vel kan komme.

At det er tillatt å bruke løse hunder i jakten på gaupe er i seg selv et eksempel på at dyrevelferd er et ikke-tema både blant jegerne og fra myndighetenes side.

Faren for skade på hundene, og seigpining av jaktofferet er betydelig, og burde absolutt ikke forkomme, ikke minst sett fra et etisk og moralsk perspektiv.

Det tillates også å bruke feller, såkalte jaktbåser eller gaupebåser, ved jakt på gaupe.

Gaupa lokkes da inn i en boks med fallem, som stenger gaupa inne, med frykt og risiko for skade på både tenner og klør i kampen for å unnslippe båsen, til jegeren ankommer og gjør slutt på lidelsene. Gjerne med haglegevær. For ja, haglegevær er tillatt brukt på gaupejakt!

Kanskje det mest unøyaktige våpen som finnes, med den faren for skadeskyting det innebærer.

Jakten på gaupe er å betrakte som ren hetsjakt på et sterkt truet dyr, ved at den jages over lang tid, og gjerne ender sitt liv skremt opp i et tre av løse jakthunder.

Begrunnelsen fra jegernes side for å fortsette med denne skammelige jakten avslører en fullstendig forkastelig naturforståelse.

Uttalelser som at «gaupa må holdes nede på et minimumsantall som gjør det mulig å kunne høste av et overskudd av det viltet gaupa har som byttedyr», bekrefter dette til overmål.

Når et jakttrofé av et jaget og ihjelpint, utrydningstruet dyr blir jegerstandens uttalte uttrykk for en «flott naturopplevelse», så er det vel på tide å ta et oppgjør med en fullstendig forkastelig, destruktivog uakseptabel kultur.

Sannheten er at det ikke finnes noe som er «til overs, for mange eller for mye» i et balansert økosystem. Skal vi sikre at vi har gaupe i norsk natur også i framtiden, slik at våre etterkommere kan få oppleve dette vakre dyret i sitt naturlige miljø, må bestandsmålet fjernes, og jakten stanses!