Alpinanlegg-bransjen frykter at hyttefolk blir hjemme og går en usikker vintersesong i møte.

Renteøkninger, prisvekst på alt av varer og skyhøye strømpriser har gjort et solid innhogg i folks økonomi og gått ut over lommebøkene denne høsten. Vinteren står for dør, og mange kan bli nødt til å prioritere annerledes denne vintersesongen grunnet de økte utgiftene.

At nordmenn setter fjellhyttene sine høyt, ble ekstra synlig under pandemien. Også forrige vintersesong, da mye var på vei til å åpne opp igjen for fullt etter koronanedstenging, valfartet nordmenn til fjells.

Færre drar på hytta

I fjor kunne mange alpinsentre melde om rekordomsetning og besøksrekorder. I år har pipen fått en annen lyd blant flere. Selv om folk også i fjor syntes strømprisene var i høyeste laget, har priskurven bare steget videre oppover, og misnøyen har steget parallelt.

Selv om regjeringen har innført strømstøtte for husholdninger, er dette en støtte som nytter lite på hytta. Det har allerede fått mange av de nesten 500.000 hytteeierne her til lands til å tenke seg om to ganger før de setter kursen til fjells denne vinteren.

Leder i Norges Hytteforbund, Trond Hagen, sier tall fra september viser at strømforbruket i fritidsboliger i Sør-Norge falt med 33 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

– Dette indikerer at hyttefolk har begynt å holde seg hjemme for å spare strømkostnader. Hvis trenden fortsetter, så vil en enda større andel av hytteeierne holde seg hjemme, fordi det i dagens situasjon er den eneste effektive måten å holde strømkostnadene nede på. Om vi får en kald vinter og fortsatt høye strømpriser, frykter forbundet at enda flere velger å ikke reise på hytta til vinteren, sier Hagen til Nettavisen.

At folk kanskje tenker seg om to ganger før de reiser på hytta denne vinteren, har gitt alpinbransjen nok et usikkerhetsmoment.

– Jeg ser mindre alpinanlegg som uttrykker overfor sine kunder at de er avhengig av at de viser dem tillit nå og at folk kjøper sesongkort og drar på hytta, sier Camilla Sylling Clausen, daglig leder i bransjeorganisasjonen Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner.

– Vi er jo spent

På Budor planlegger de at de vil ha skitrekket åpent i helgene og et par kvelder i hverdagen, fra det kommer snø, sier almenningsbestyrer i Løiten almenning, Endre Jørgensen.

– Vi er jo spente på i hvilken grad situasjonen som har blitt slår inn, sier han.

De har fra tid til annen laget snø i bunnen av bakken, men de har ikke planer om å gjøre det i år, sier han.

Internt har de skjerpet kontrollen på forbruket av energi og strøm, for å følge opp hvor mye forbruk de har og hva som er nødvendig.

– Delen av driften mot publikum påvirkes ikke i særlig grad, sier han.

Besøket i skibakken må være på vanlig, godt nivå som de har hatt de siste årene for at de ikke skal tape for mye på driften, ifølge Jørgensen.

– Det er et anlegg som først og fremst er et tilbud på en hyttedestinasjon, ikke et tilbud i seg selv som bringer penger i kassa, sier han.

Derfor vil det være vanskelig å balansere litt økte strømpriser om det blir litt nedgang i besøket.

I neste års budsjett budsjetterer almenningen med betydelig økning i strømutgiftene.

– Så det går helt klart utover bunnlinja, legger han til.

Får først svaret når kulda kommer

Almenningen vil fortsatt tilby «flotte løyper», men Jørgensen sier at det kan hende de må se på hvor ofte de kjører løypemaskinen.

– Men vi skal ha løyper og skitrekk, og de fleste vil stort sett oppleve det som før, mener han.

Foreløpig er antallet bompasseringer på nivå som i fjor, men Jørgensen påpeker at de ikke har statistikk på hvor mange som er på hyttene.

– Det er klart det blir spennende å se etter hvert som det blir kaldere og mer behov for fyring, sier han.

Så langt har det vært mulig å bruke hyttene i Løten-fjellet uten de store fyringskostnadene.

– Svaret på det her får vi først når du skal begynne å fyre opp hytta i 10, 15 og 20 kuldegrader, sier han.

Rammes av økte strømutgifter

Nettavisen har vært i kontakt med flere som driver små og store alpinanlegg i Sør-Norge. Det er stor variasjon blant aktører i hvor godt stilt de er før kommende vintersesong.

Enkelte alpinanlegg har fra før av inngått fastprisavtaler med sin strømleverandør, noe som gjør at de ikke direkte rammes av de skyhøye strømprisene. Noen alpinanlegg får også støtte gjennom kommunale strømstøtteordninger.

Andre, gjerne mindre alpinanlegg, er ikke like heldige og må betale spotpris.

På Sjusjøen i Ringsaker har de fastprisavtale på strømmen de bruker til å produsere snø, forklarer bestyrer i Ringsaker almenning, Mathias Neraasen. Om det blir kuldegrader nå, så vil de produsere snø.

– Vi har som mål og intensjon om at bakken skal være oppe, alt vi driver med i og rundt Sjusjøen er jo basert på at vi har snø, sier han.

Skisenteret har fire heiser, sju kilometer med løyper og åtte nedfarter, ifølge nettsiden. Kommunen har også mer enn 7.200 hytter, sommerhus og lignende fritidsbygg, ifølge Statistisk sentralbyrå.

På Sjusjøen finnes det, ifølge Neraasen, flere som har hatt hyttene sine i generasjoner. De er motivert av å bruke naturen på ski om vinteren eller på sykkel om sommeren, forklarer han.

– Vi tror ikke det blir noe rekord oppi her, men vi tror at hyttene blir brukt ganske bra, sier bestyreren.

– Vi har tro på at det blir brukendes

Han peker på at det er normalt salg av heiskort for sesongen, og det han beskriver som normalt bra passeringsnivå på bommer og vegpasseringer.

– Hytteeierne vi prater med gir signaler om at de skal fyre mer med ved, og være nøkterne og slippe ned gradene, men de skal bruke hytta, sier han.

– Så er ikke dette noe vitenskapelig, det er et slags øyeblikksbilde, legger han til.

Når de får kuldegrader og snø i Ringsakerfjellet tror Neraasen at folk vil bruke hyttene sine.

– Vi har tro på at det blir brukendes, sier han om sesongen som ligger foran.

Neraasen beskriver samtidig at det ligger en nøkternhet i bunn i deres drift, og at de ikke kommer til å legge tre meter snø om det klarer seg med en, og at lysene slokkes.

– Vi er litt ekstra på vakt nå, sier han.

Mangler 600.000

Alpinanlegget til Rena Il i Birkenåsen i Åmodt kommune må for eksempel holde stengt i vinter grunnet de skyhøye strømprisene.

– Vi mangler minst 600.000 kroner. De eksplosive strømutgiftene gjør det uforsvarlig med drift, sier leder i Rena IL, Hans Petter Wahl til Østlendingen.

Et annet eksempel er Ingierkollen Slalåmsenter på Kolbotn i Nordre Follo. Der frykter eier og daglig leder Ludvig Daae at han må stenge i vinter.

– Vi jobber som om at vi skal åpne, men det er ekstremt usikkert om vi får det til. Det vil koste oss mellom 400 000 og én million å holde stengt. Hvis det er 500 000 mindre enn det jeg taper ved å holde oppe, så er det regnestykket ganske enkelt. Da må jeg bare holde stengt og håpe på at skjer noe i løpet av et år, sier Daae til Dagbladet.

– Dette blir tøft

Et av alpinanleggene som allerede har fått smake på de høye strømprisene er skisenteret Blefjelheisen – og det nesten to måneder før de i det hele tatt har planer om å åpne bakken. Kjetil Gjellerud, som er eier og daglig leder ved skisenteret sier de nå får svi for å ha fastprisavtale.

– Strømprisen er heftig og vi har ikke begynt med snøproduksjon engang. Dette blir tøft. Vi får be til høyere makter, sier han om den kommende vintersesongen, sier Kjetil Gjellerud til Nettavisen og fortsetter:

– Vi må være nøkterne med forbruket. Vi kommer til å produsere halvparten av snøen vi har til vanlig. Det er på grunn av strømkostnadene. Det blir ikke et godt år økonomisk, men det må vi bare overleve. Det er viktig at vi har tilbud, det er viktig for gjestene våre, sier han.

– Frykter dere at strømprisen vil gå ut over kundestrømmen inn til dere?

– Det er klart det kommer til å virke inn, men det er veldig vanskelig å si. Alt kommer helt an på hva regjeringen gjør fremover. Men det er klart at det blir vanskelig å drive skisenter med de strømprisene som er nå, sier Gjellerud.

Han oppfordrer hyttefolket til å bruke fjellet også i vinter, til tross for de høye prisene på strøm.

– Vi håper at de benytter seg av oss. Vi kommer til å produsere snø uansett. Vi ønsker å yte service til gjestene, det er det viktigste.

Merker strømprisene

Etter to år med unntakstilstand, ser destinasjonssjef for alpinanlegget til SkiStar i Trysil, Gudrun Sanaker Lohne, frem til den første normale vinteren etter korona. Men også denne vinteren er det bekymringer.

– Har dere økte utgifter ved deres drift, grunnet høye strømpriser?

– Det er det absolutt. Snøproduksjon står bak en stor andel av strømkostnadene våre, så vi blir rammet. Samtidig har vi porteføljestyring av våre strømpriser som gjør at vi ikke rammes like mye som andre. Men, vi føler oss trygge og er godt forberedt til å åpne for gjestene våre.

Destinasjonssjefen sier de planlegger å enda mer effektiv snøproduksjon denne sesongen grunnet de økte strømutgiftene.

– Vi ser på konkrete tiltak som energieffektivisering og det å produsere mest mulig snø når det er best forhold til det.

Lohne forteller at de er en del av selskapet SkiStar, som drifter skianlegget i Trysil og det på Hemsedal. Via selskapet har de sikret en felles strømavtale, noe destinasjonssjefen tror gjør at de er litt mer heldig stilt enn andre, mindre aktører i bransjen.

Lohne tror det kan bli kritisk for flere av de mindre anleggene rundt om i Norge denne vinteren.

– Det er signaler fra mindre anlegg og næranlegg at de kan få utfordringer med økte kostnader denne sesongen. Jeg håper at man kan få støtteordninger på plass, slik at man klarer å holde heisene i gang, sier hun

Nettavisen har vært i kontakt med destinasjonssjef for Skistar Hemsedal, Andreas Smith-Erichsen, som også kan melde om at de drar godt nytte av den felles strømavtalen, og at de planlegger for en sesong som normalt.

Daglig leder ved Hafjell og Kvitfjell alpinanlegg, Odd Stensrud, sier til Nettavisen at de til nå har hatt godt salg av sesongkort til nå, ja faktisk en økning på sju prosent sammenlignet med samme tid i fjor. Han frykter ikke at hyttefolket uteblir denne vinteren.

– Jeg er ikke så bekymret for det. Det kan likevel hende noen hytteeiere vil bruke hyttene sine mindre. Noen vil sikkert si det blir for dyrt å bruke hytta, men jeg tror andre heller kutter i forbruket andre steder som at de for eksempel dropper å reise utenlands. Men, vi deler bekymringen over høye strømpriser. Hytteeierne fanges ikke opp i dagens ordning, sier Stensrud.

Seks av ti må kutte i tilbudet

Norges Skiforbund har undersøkt hvordan strømkostnadene påvirker muligheten for å holde skianleggene åpne denne vinteren.

Ifølge forbundet viser undersøkelsen at bare fire av ti skianlegg vil drives som normalt denne sesongen, mange av disse er alpinanlegg. For idrettsklubber som driver med alpin, så skriver skiforbundet at kun 2 av 18 vil kunne opprettholde normalt tilbud.