Et sted å være. Det høres ut som en klisjé fra tiåret da Ingvar Ambjørnsens "Døden på Oslo S" kom på kino.

Alt rundt denne befolkningsgruppen er endret siden da, inkludert århundret. Likevel fortsetter samfunnet å neglisjere verdien av at ungdom har sitt eget rom der de får drive aktiviteter, danne nettverk og utvikle politikk på sine egne premisser.

Les også

Ungdommen samlet seg tidligere på Seaside, som nå er revet

Kommersielt er de så ettertraktet at de betegnes som nærmest uoppnåelige for etablerte bedrifter. Store summer og ressurser settes inn i jakten på personer, mediekanaler og objekter som har påvirkningskraft på disse fremtidens forbrukere.

Men å tilby dem et attraktivt sted å henge? Nei, da tørker mulighetene fort inn. Den oppgaven får visst noen andre ta.

Etter at Hamar kommune rev Seaside, har grupper av unge mistet en formell og uformell arena der de selv får tillit til å ta ansvar. Ja visst, skaterne har fått midlertidig tumleplass andre steder. Og det er møterom til låns i Torghjørnet for dem som har faste rammer å samle medlemmer i. Men nomadetilværelse er like lite tilfredsstillende om man er ung, som om man er gammel.

Det er langt mer enn symbolikk som ligger i å ha sitt eget rom.

I et innlegg i HA skriver styremedlem Jana Steinberg i Hedmarken Natur og Ungdom at engasjert ungdom i Hamar og omegn per i dag ikke har et lokale å samle seg i. De er avhengig av ledig kapasitet på utlånsrom i Hamar bibliotek, ifølge henne et knapphetsgode. De er avhengige av at foreldre stiller private garasjer som lagerplass for ting og utstyr.

Steinberg har rett. Det påvirker åpenbart fokus og fremdrift å ikke ha egnede, egne lokaler. Hadde man kunnet tappe engasjementet til 200 ungdommer i Hamar-området på flaske, ville mange aktører gitt høyre arm for den kraften de representerer. Når Natur og Ungdom, Amnesty eller et politisk ungdomsparti er fellesnevneren, er det ikke like lett å kjenne seg verdifull.

I mange norske byer, også større enn Hamar, er ikke disse miljøene lenger representert. Det burde få det til å ringe en bjelle hos dem som tenker på dette som utømmelige kilder til samfunnsengasjement.

Ungdomsorganisasjonene ser for seg flere steder de gjerne skulle disponert lokaler, men har ikke fått napp. Parallelt topper samfunnsansvar agendaen på strategiseminarer over hele byen, som ledd i en etterspurt bevissthet rundt bærekraft.

Vi oppfordrer Hamars mange eiendomsutviklere til å se hvilken mulighet Steinbergs utspill åpner, for å vise ekte omsorg for fremtiden. Et lokale der engasjert ungdom kan installere seg med bannere og kaffemaskin, og holde møter på tvers av politisk farge eller ideologi.

Denne våren dramatiseres Ambjørnsens tilårskomne bestselger på et kjøpesenter på Oslos østkant.
Og tematikken virker dessverre å være like aktuell i 2023 som i 1990