I det senere har det vært en del skriving om kosthold, helse og bærekraft. Som høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap vil jeg gjerne få bidra med litt fakta til denne debatten.

De nordiske landene får til sommeren nye kostråd som skal danne grunnlaget for nasjonale anbefalinger. De nye nordiske kostrådene er offentliggjort, og er nå ute på faglig høring. Rådene er laget av mange hundre eksperter på kosthold, helse og bærekraft.

Kostrådene er først og fremst laget for at vi skal få bedre helse og leve lengre. Rådene anbefaler oss å spise dobbelt så mye grønnsaker og frukt som nå.

Halvparten av melet i bakevarene bør være sammalt, gjerne også bygg og havre i tillegg til hvete. Vi bør halvere mengden melk og ost.

Følger du de nye kostrådene så blir helsa bedre, livet lengre og kroppen lettere.

Thomas Cottis

Vi bør ikke spise mer kylling enn det vi gjør, doble mengden villfanget fisk, men kutte 40 prosent av kjøtt fra storfe, sau og gris. I tillegg sier de det vi alle vet – nemlig at vi bør ha et lavere inntak av sukker og alkohol, og sjølsagt ikke spise for mye.

Hvis vi folk flest etterspør norske matvarer til et bedre kosthold – da øker vi også norsk sjølforsyning av mat. De to største forskningsinstitusjonene innen landbruk i Norge; Nibio og Ruralis har nylig gitt ut rapporten: Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning med mat. Her viser de at dersom det norske folk følger de nye kostrådene kan sjølforsyningen i Norge økes fra dagens 35 prosent til mellom 60 og 80 prosent.

En hovedforklaring på at mer plantemat gir økt sjølforsyning er den kjente 10-gangen for mat og landbruk: Vi får 10 ganger så mye mat fra et jorde om vi dyrker planter som vi sjøl kan spise enn om vi dyrker planter som vi gir til dyra før vi spiser mjølk og kjøtt.

Korn er mat, men i dagens norske jordbruk blir det meste av kornet vi produserer brukt til dyrefôr.

Det går 2,5 kg korn til å produsere 1 kg kjøtt fra kylling og 3 kg korn til en kilo grisekjøtt. Selv om storfe og sau eter gras så brukes det nå 2-3 kg korn pr kg kjøtt fra sau og 3-5 kg korn til kjøtt fra storfe.

Når vi bruker så mye korn til å fôre husdyra våre må vi importere soya, mais og raps fra mer areal i andre land enn det vi sjøl dyrker korn på i Norge.

I tillegg til å gi bedre folkehelse tar de nye kostrådene også hensyn til klima. Husdyrholdet vårt gir to tredeler av landbrukets utslipp av klimagasser.

En økning i norsk produksjon av matkorn, grønnsaker, frukt, bær og poteter, og en reduksjon av melk og kjøtt vil derfor gi store kutt i landbrukets utslipp.

Hvis du halverer kjøttforbruket ditt, har du samtidig omtrent halvert klimautslippene fra maten din. Produksjon av 1 kg kjøtt fra ammeku gir et utslipp på 25 kg CO2-enheter. En kilo korn gir deg tre ganger så mye matenergi som en kilo kjøtt, men 1 kg korn gir bare 0,4 kg CO2-enheter i utslipp. En kilo kylling gir et klimautslipp på 2,8 kg CO2-enheter.

Fisk er sunt og anbefales. Hvis hver av oss spiser 6 kilo mer fisk i løpet av et år kan vi klare oss uten de husdyra som gir de største utslippene av klimagasser og som bruker mest korn per kg kjøtt, og det er ammekuene. 6 kilo mer fisk pr år for oss alle blir mindre enn 2 prosent av all den villfisken som norske fiskere fanger i året.

Fisk gir like mye protein, men færre kalorier enn kjøtt.

Følger du de nye kostrådene så blir helsa bedre, livet lengre og kroppen lettere.

I tillegg bidrar du til lavere utslipp av klimagasser, og du øker norsk sjølforsyning hvis du fyller ditt sunne kosthold med råvarer fra norsk landbruk.