For å lage omelett må man knuse noen egg. Det vet alle som satser sparepengene sine for å bygge en business av noe de tror på. Uten vilje til risiko, ville vi ikke skapt verken teknologiske fremskritt, nye arbeidsplasser eller inntekter.

Så hvorfor skal HA henge seg opp i de opprinnelige forventningene til skatte-millionene som Hamar og Elverum tapte i en spektakulær konkurs før jul? Selv når de som pløyer ny mark går i grøfta, kan jo verdifulle nye spirer vokse frem. Ser vi ikke det?

Jo, det ligger eventyrlige muligheter i å ta i bruk spillteknologi og virtuell virkelighet i undervisning og opplæring. Men de mer håndfaste resultatene, 100 nye lokale arbeidsplasser, kom ikke på plass før det var snipp, snapp, snute for AVR Institute Norway AS.

Alt etter hvem du spør, er det mulig å finne et antall jobber som ikke ville vært i hamarregionen i dag, om det ikke var for den friske satsingen som ble gjort i 2016, med påfølgende innskudd i 2020. Selv om ingen kan telle til 100, er det mange som peker på etableringer som resultater av de totalt 54 millionene som er brukt - halvparten av dem fra det offentlige. Hadde bare ikke amerikanske EON Reality i 2020 trukket seg ut av prosjektet, ville bildet vært et annet, påpeker ordfører Einar Busterud og næringssjef og styreleder Svein Frydenlund.

Nettopp her ligger problemet.

At kommunene fortsatte å ta regningen for at små og store aktører skulle ha tilgang til digital produksjon i Park, har gjort at millioner har flyttet seg fra fellesskapet og ut til investorer som har vært på rett sted til rett tid. Nær 11 millioner har Hamar kommune og vi som bor her spandert.

For når en privat eier ser det som mer strategisk å vri satsingen sin, skyldes det oftest et nytt syn på risiko. EON gikk for å satse på software i stedet for dyrt utstyr med kort holdbarhet, i en lynrask bransje. Tenk bare: Rimelige VR-briller lå under norske juletrær, lenge før mange lærere engang har hatt mulighet til å teste noen. Og det tok bare noen uker fra den kunstige intelligensen Chat GPT ble allment tilgjengelig, til vi diskuterer om norsk skole lenger kan drives som i dag.

Alt er ikke tapt. Lærerutdanningen har fått læringsverksted i det som var EONs showroom. Andre som har hatt glede og nytte av satsingen, er høgskolens lokale avdeling som etablerte anerkjente studier i VR/AR. Men det er urovekkende at de ikke har klart å opprettholde attraktiviteten. I 2022 var det så få søkere at et helt studiekull ble avlyst. Nå er planen å stokke om på tilbudet, for å friste nye studenter til høsten. Vi tar det for gitt at "klyngen" vi alle har finansiert, gjør alt de kan for å bygge opp igjen interessen.

Å tilrettelegge for at private investerer lokalt, er ikke lenger forbeholdt høyresiden i politikken. Men å ta ansvaret for å eie og drifte kostnadskrevende og kortlivede installasjoner, er noe helt annet. Å garantere for andres gevinst er forbeholdt de grunnrike.

Denne type svarteperspill kan ikke norske kommuner kaster seg på i de krevende årene som ligger foran oss.